Pilgrimsferden 25.August.2010

Los kokkos Senoritas begynte dagen med en kraftig hybelkaninrabatt i Pamplona, som med sine 200000 innbyggeresom er hovedstaden i provinsen Navarra. Byen er nominert til verdens kulturby i 2016 Bravissimo:-))..

Etter en svært nødvendig tur på postofficen for å kvitte oss med noe baggasje inntok damene en nyyydelig frokost på en kaffebar før vi startet turen og dagens etappe. Den skulle ta oss gjennom universitetsomraadet og videre over middelalderbroer så til Cizur Menor. 4 km utforbi der, ligger et av caminoens elsdste herberger som drives av frivillige fra Malteserordenen.

Fantastisk åpent landskap her og langt framme kunne vi se vindmoller på alle topper,valmueåkre og enorme akrer med Solsikker. Solvor sin favorittblomst!!

Siesta i Zariquegui. Sol, sol og atter SOL. HETEBOLGE i landet, heftig men vi er så glad for at vi har mindre å bære på. Na er sekken rundt 10 kg.

Saa gikk turen rett over bratte åser og vi fikk nærkontakt med vindmøllene, som det er mange av i Spania.

Vi motte et hyggelig nederlandsk par der oppe som gav oss saft og vann, deilig! Minst 35 pluss.
Så tippet det nedover igjen,og vi hadde middag og siesta i en koselig liten landsby som heter Uterga.
Vi traff tre eldre damer der, den ene var faktisk fra mine hjemtrakter, utrolig goy!!
Verden er ikke stor..
Selvsagt måtte damene forbarme seg over noen nydelige kattepuser som var veldig sulten her også.
Heten tiltok utover dagen og det ble svært HOT å gå langs asfaltveiene de siste kilometrene i dag.

Vi hadde prebooket oss på et herberg Auberge i Puente la Reine, og var på randen av solstikk og heteslag når vi kom frem.
Dusj og litt forpleining gjorde underverker.

Alle vannblemmer har på mirakulost vis forsvunnet fra Solvor sine føtter, og i dag har det plutselig dukket opp et merkelig utslett..som damene har funnet ut MÅ være rød flekktyfus. :-D

Skuldrene er rimelig solsvidde så stor takk til Ann Christin for å ha insistert på at solfaktor 30 var viktig!!

Puente la Reine er en liten men hyggelig by med 2300 innbyggere, to flotte middelalderkirker med storkereir i toppene. De har også Caminoens fineste bro "Puente de los Peregrino" fra 1000 tallet med hele 6 buer.

Vi er nå kommet inn i selve hjertet av vindistriktet Navarro.
Imorgen går turen videre til Estella-en fin by med 130000 innbyggere.
Dagens ord:

En lysets kriger forteller andre det han vet om den veien han går. Den som hjelper,får alltid hjelp selv,og han har trang til å lære bort det han har lært.

Pilegrimsvandring 24.August.2010

Los KOKKOS Senoritas startet dagen til heftig klokkeklang fra kirketarnet i Zubiri kl.0630-og etter pakking og frokost tok vi landeveien fatt i lett overskyet vaer.


I dag har terrenget vaert mye lettere-langs skogkledde stier langs elven ARGA har pikene nynnet og sunget paa gamle skillingsviser :-) Siestaen ble tilbringet med kirkekaffe og mating av en utsultet hund i bånd i Zurian-etter å ha trasket i lett duskregn tittet atter solen frem .

Turen gikk videre over en gammel steinbro til det lille samfunnet Zabaldiki-der vi var inne i kirken til en gammel org.som kaller seg "the sacred heart".
Der tok vi paa oss oppgaven aa oversette kirkens historie og El Camino bonnen,The Beatitides of the Pilgrim til en veldig hyggelig nonne med navnet Maria Himmelferd.
Fortsatte videre over Bandittbroen over elven Arga inn til byen Arra-der vi hadde en deilig Tapaslunsj i solen-moret oss kostelig over at det "bare "var 22 grader og "iskaldt"..


Vi kom til Pamplona over Magdalenebroen og gjennon "Den franske byporten over en vindebro og inn til den vakre byen hvor de arrangerer okselop i juli hvert år.
Har funnet oss en hyggelig pensjonat der vi fikk oss en deilig varm dusj-og nå har vi vært ute på slottsplassen og spist,drukket litt vino blanco og sett på folkelivet.



Dagens sitat:

En lysets kriger frykter ikke skuffelser,for han kjenner makten i sitt sverd og styrken i sin kjaerlighet.


- P.Coelho

Pilegrimsvandring 23.August.2010

I dag startet turen klokken 7 og målet var å bevege kropp og sinn fra Roncevalles mot byen Zubiri.

Etappen på ca.22 km (Bergen-Os) gikk lettere i dag, føttene inngått og ryggsekkene er bedre justert, men varmen er den samme stikkende. Over 30 pluss er hardt for en nordboer i bevegelse.
Dagens etappe førte oss gjennom nydelig skog og når dagslyset var kommet fortsatte vi gjennom en søvnig landsby, vi smilte oss gjennom jordbrukslandskap, kuer, skog, over vakre steinbroer og forbi Jakobskors.

Lunsjen tok vi etter ca 11km og den besto av vann. MYE VANN. Det renner 5-6 liter vann over tørr tunge hver eneste dag. Damer i modus; "hvile", trenger lyd til arbeidet og det vet pus. Alle puser i verden vet det og den damene traff, ga sin malende ro i bytte mot kos og syltetøy....

........Tiger.

Etter lunsj fortsatte turen gjennom nye skoger. Brosteinsbelagt herlighet kombinert med fornøyde mager og tigerpus sin smittende bedaglighe,t bringer fram en vandrers smil.

Det ble en del brattere underveis og de startet den 3,3 km lange og bratte nedstigningen til Zubiri. Det var virkelig bratt med mye stein på stien. Damen rygget seg ned de bratteste bakkene for ikke å belaste knærne for mye, føttene fikk likevell kjørt seg mer enn forventet og Solvor fikk vannblemme under foten for første gang. Solen biter.

Skuldrene er svidd, Constance bytter dekk og går over til sandaler med sokker.

Hun kaller det ikke fashion og drømmer om high heels.

En ting er likevell sikkert. Motet og humøret er på topp! Humoren gjør det til en lek.

Vel framme i Zubiri la damene seg inn på et herlig hostel. De var rimelig svett, så dusj, fotpleie og vask av klær føltes ikke feil. Pilegrimene møter fantastiske mennesker på turen og damene mener at energiene er ubeskrivelige der de går i energibanene til selveste Melkeveien. Damene forteller at de har hatt noen sterke opplevelser på den fronten. Kvelden i Zubiri endte med en treretters Pilegrimsmeny hvor både vin og mat er inkludert i prisen, som er 80 kr.

Cato vandrer med en italiensk samtalekompis og har det fantastisk.

Melding:Vi har nå innfort dagens ord/sitat. Kommer mer info i morgen.

Da går turen videre til Pamplona byen hvor de arrangerer okseløp i gatene.

Pilegrimsvandring 21.August.2010

Notre Dame Du Bout Du Pont

Dagen startet tidlig med blå himmel og varmt vær (som etter hvert steg til herlige 35 grader), men ikke før midt på dagen satte de seg på toget fra Bordoux til St.Jean ved foten av Pyrineene, via Bayonne. Gjengen kom selvfølgelig straks i samtale med noen «fantastiske» mennesker.Vel framme i St. Jean med sine skarve 1400 innbyggere besøkte de Pilgrimskontoret hvor de fikk sitt første stempel i Pilgrimspasset, og St.Jeans trange brostensgater førte der etter Pilgrimmene til kirken Notre Dame Du Bout Du Pont (bilde) hvor de tente sine lys og ønsket seg en trygg reise.På pilgrimskontoret ble de informert om at alle herberger var fulle (hørt den før?) og ble tipset om Marie og hennes to små soverom og to stor hunder og ene Champagneflaske. (til Constances store glede. Der hos Marie fant de fred, vennskap, gjestfrihet og det faktum at Catos helt, P.Coelho i egen person, har bodd i et av Maries to rom.I morgen klokken 7 starter ferden og etappen de har foran seg er 27km vei mellom St.Jean og Roncevalles. Den første delen på 6 km tar dem nærmest rett opp i fjellandskapet. Det blir en hard start, men gleden er stor.

Pilegrimsvandring 20.August. 2010

Cato, Constance og Solvor ankommer Bordaux sent og i skumringen finner de motellet hvor de har booket rom for natten.




Motellet er lukket og låst og det viser seg at hotellets resepsjon stengte en time tidligere. De ringer tlfnummeret som "plakaten" forteller er, hjelpenummeret for dem som kommer for sent, men mannen i andre enden forteller at vår lille gjeng absolutt IKKE står på deres bookingliste. Hadde de gjort det, hadde de fått en kode til en safetybox ved motellet, som inneholdt nøkler til de forskjellige rommene.Etter telefonsamtalen mener jentene at det dessverre ikke er annet å gjøre enn å "få opp" safetyboxen og kuppe et rom.



Først sakt, så gjort.



Bare B-gjengen skjortene manglet.De sover søtt.