Buenos Tardes Amigos.
Etter en nydelig pilgrimsmiddag i hyggelig selskap i Alberget i Terradillos de los Templarios våknet jeg uthvilt og med friskt mot kl.6 og det var vindstille. Strjerneklart. Og 7 grader. Det luktet til og med KAFFE i herberget..kan det bedre bli??
Det skal ikke mye til for å glede meg om dagen, her forleden ble jeg altså helt overlykkelig over å få PEPPER til middagen min og får jeg smør eller olje på Bocadilloen min er jeg jo nærmest i himmelen.
Etter noen kruttsterke kopper kaffe med masse sukker entret jeg på ny Caminoen og utforbi herberget traff jeg en veldig hyggelig gutt. Paul fra Melborne i Australia som var ute på en 6mnd. tur, rundt om i verden.
Vi forserte rimelig kjapt en god mil og kom inn til byen Sahagun i fin driv alt kl.halv elleve.
Hadde en rask stopp ved et aldeles fortryllende herberge jeg skal bo på neste tur Alberge Vitaris.
Fikk et nytt stempel i pilgrimspasset mitt og så var det tid for frokost. Den ble inntatt på Caminoens MIDTPUNKT : SENTRO DEL CAMINO!!
Rett bortom baren der vi spiste, lå en helt fantastisk fin kirke, de er jo overalt. Denne er visstnok bygget i Mudejarstil av muslimske byggherrer/arkitekter på 11-12 hundretallet. Teglstein, tretak og mange blindbuer gjør den i hvert fall til et vakkert syn.
Her kunne vi også beskue den mektige byporten før vi krysset elven Cea over den vakre broen Puente del Camino.
Uheldigvis begynte det altså å blåse noe helt forferdelig igjen, men skitt au, vi durte videre, mette og gode. Og med et solid inntak av sukker i blodet fortsatte vi en ny mil mot det som var dagens opprinnelige mål, Bercianos del Camino. Av alle ting rotet vi oss inn i en Fiesta utenfor en kirke, på vei inn mot byen, noe som skulle vise seg å vaere en tre dagers festival til ære for Jomfru Maria.
Fiffig!!!
Veldig fornøyde etter en ny mil i forholdsvis rask gange inntok vi en herlig Tapaslunsj her i en vindstille bakgård. Paul har begynt å kalle meg jernkvinnen på dette tidspunktet, fordi jeg ville gå enda videre.
Her motte jeg også igjen 4 av de 11 norske jeg traff i går, fra folget til Arvid prest som de kaller ham, fra Os utenfor Bergen.
De var kommet til sitt mål for dagen, men jeg hadde gode ben og syntes at gode 24 km ble alt for lite så den gode Paul ble med videre 8 nye km til El Burgo Ranero som i grunnen ikke er mer enn en forblåst og temmelig spøkelsesaktig landsby med en diger FROSKEDAM ved Alberget vi fikk plass i.
Det er meste av landskapet om står i stil. Paddeflatt med endesløse kornåkrer, noen solsikkeåkrer og motorvei. Nå kan vi i alle fall skimte fjell i det fjerne og det værste av Mesetaen er overstått noe jeg er glad og stolt over å ha forsert.
Formkurven går rett oppad og jeg kommer nok hjem med muskler i skuldrene en kroppsbygger ville blitt misunnelig over. Ryggsekken på 12 kilo er blitt rene barnematen og det har dukket opp mer og mindre hittill ukjente muskelgrupper! Vet ikke hvor mange kilo jeg har minket, men nå siger buksen av også, så jeg må ha tak i et belte. Har brukt snorene på ryggsekken for å holde buksen oppe i dag og i går, forstår det ikke helt, for matlysten er helt på topp, men man bruker jo også enorme mengder energi om dagen og dobbelt så mye i motvind tror jeg.
Har fått lære mye om fotpleie og har lovet meg selv dyrt og hellig og heretter ta mye bedre vare på mine "herrens apostler " etter denne turen!
Hadde det ikke vaert for at det er 13 km før neste plass, hadde jeg nok gått videre herfra også, men etter en varm dusj og og en liten siesta er jeg nå buden på middag hos noen italienske gutter jeg har truffet til og fra på Caminoen, sammen med en artig koreansk pike.
Det kan jo bli spennende. Har en mistanke om at det blir SPAGHETTI, he he, men det er jo bra med litt påfyll av karbohydrater for om bena er like samarbeidsvillige i morgen og det ikke blåser stikker og strå rundt ørene. Ja da skal jeg minsanten gå 39 km inn til Leon.
Sta som jeg er, blir det nok slik.
Får se hva morgen dagen bringer av nye eventyr, det ser i alle fall lovende ut akkurat nå her jeg sitter på den lokale baren og skriver for harde livet.
Hasta la Vista Amigos, middagen venter hos de italienske storsjarmorene:-)
søndag 12. september 2010
Pilgrimsferden 7.September.2010
Hola Amigos.
Våknet av at det blåste så det ristet i hele huset jeg lå i og regnet formelig dundret på taket!!
Hmmmm, ja ja tenkte jeg, her var det bare å la det stå til,så jeg kom meg ut av senga i 6 tiden.
Kom meg i klærne, pakket sekken og dristet meg til å stikke hodet ut i 7tiden, da var det sluttet å regne i det minste. Det som ikke var så bra var at stavene mine som er så til hjelp for å avlaste bena de var forsvunnet i løpet av natta!
Pokker og tenkte jeg, men det var ingen ting å gjore med det, bare å bite tenna sammen og gå 6 laaaaaange km i kraftig motvind ved siden av hovedveien inn mot neste by, Carrion de los Condes.
Kom på at jeg har jo ikke regntøy heller, ponchoen har jeg sendt hjem igjen i et optimistisk øyeblikk da det var 45 pluss i solen og den jeg kjøpte i Viana rivnet første dagen.
Kom meg da humpende inn med en nybandasjert fot inn til denne byen og etter en god frokost på et hotel her var humøret og optimismen tilbake.
Utenfor kirken her hørte jeg plutselig klingende Bergensk og motte 11 stk. nordmenn på vandring, dagens overraskelse!!
Denne gjengen skal bare gå til Astorga og skulle til å spise frokost, så vi ønsket hverandre Buen Camino og jeg skulle nå forsere en lang og svært steinete etappe på 17 lange km i en helt forferdelig motvind. Kan ikke si jeg gledet meg, men la nå likevel lystig i vei, ikke tale om å gi seg nå!
På vei ut av byen fant jeg en åpen Peregrinobutikk og fikk meg en ordentlig vandrestav i tre o store jubel!
Og ska sei den var god å ha over denne strekningen, turde rett og slett ikke stoppe her da var jeg redd jeg ikke hadde klart å humpe meg i gang igjen.
Klarte på et slags vis å komme meg inn til Calzadilla de la Cueza, uten at jeg kan si helt hvordan, men var utrolig glad over å komme frem til det som egentlig var dagens mål.
Etter noen kopper kraftig kaffe og oppsyking av meg sjøl, fant jeg motet og motivasjonen til å komme meg videre, for å prøve a komme ajour med skjemaet og tidsplanen. Har som mål å få en fridag i Leon.
Det måtte jo selvsagt begynne å regne idet jeg la ut igjen, men skitt au, ikke søren om jeg skulle gå tilbake. 7 km til neste stopp skulle jeg bare klare!!
Kommer godt med å ha nedarvet i genene det berømte Overlandstrasset, he he, og som min kjære mormor sier; man klarer ALLTID mer enn man tror.
Rundt neste sving traff jeg en haltende Spanjol som viste seg å hete, av alle ting: Santiago.
Vi kom oss til neste by, Ledigos i et øsepøsende regnvær ved hjelp av galgenhumor, ren trass og ukuelig optimisme.
Føttene mine var nå av alle ting begynt å bli bedre og etter noen kruttsterke kopper kaffe her i byen tok vi jammen fatt på nye 3 km.
Vi kom til Terradillos de los Templarios i 17 tiden til et helt nytt og kjempefint Alberge som ligger klin i hovedveienn. Lykkelige og meget fornøyd med oss selv kom vi oss i hus i stormkastene og etter en deilig dusj, forpleie og en nydelig 3-retters middag er livet atter godt!!
Er rimelig stiv i skuldrene i kveld, men tenker en god natts søvn skal hjelpe på det. 32,6 km ble det i dag og i sterk motvind og heftige regnbyger synes jeg det er lov å si seg meget fornøyd med dagen.
I morgen er det atter en dag og det minker på Mesetaen. Det er til og med meldt bedre vær og med stor optimisme skal jeg nå snart finne senga mi, i kveld har jeg til og med fatt en ordentlig DYNE.
Dagens ord:
Motgang gjor deg sterk, og du klarer ALLTID mer enn du tror.
Våknet av at det blåste så det ristet i hele huset jeg lå i og regnet formelig dundret på taket!!
Hmmmm, ja ja tenkte jeg, her var det bare å la det stå til,så jeg kom meg ut av senga i 6 tiden.
Kom meg i klærne, pakket sekken og dristet meg til å stikke hodet ut i 7tiden, da var det sluttet å regne i det minste. Det som ikke var så bra var at stavene mine som er så til hjelp for å avlaste bena de var forsvunnet i løpet av natta!
Pokker og tenkte jeg, men det var ingen ting å gjore med det, bare å bite tenna sammen og gå 6 laaaaaange km i kraftig motvind ved siden av hovedveien inn mot neste by, Carrion de los Condes.
Kom på at jeg har jo ikke regntøy heller, ponchoen har jeg sendt hjem igjen i et optimistisk øyeblikk da det var 45 pluss i solen og den jeg kjøpte i Viana rivnet første dagen.
Kom meg da humpende inn med en nybandasjert fot inn til denne byen og etter en god frokost på et hotel her var humøret og optimismen tilbake.
Utenfor kirken her hørte jeg plutselig klingende Bergensk og motte 11 stk. nordmenn på vandring, dagens overraskelse!!
Denne gjengen skal bare gå til Astorga og skulle til å spise frokost, så vi ønsket hverandre Buen Camino og jeg skulle nå forsere en lang og svært steinete etappe på 17 lange km i en helt forferdelig motvind. Kan ikke si jeg gledet meg, men la nå likevel lystig i vei, ikke tale om å gi seg nå!
På vei ut av byen fant jeg en åpen Peregrinobutikk og fikk meg en ordentlig vandrestav i tre o store jubel!
Og ska sei den var god å ha over denne strekningen, turde rett og slett ikke stoppe her da var jeg redd jeg ikke hadde klart å humpe meg i gang igjen.
Klarte på et slags vis å komme meg inn til Calzadilla de la Cueza, uten at jeg kan si helt hvordan, men var utrolig glad over å komme frem til det som egentlig var dagens mål.
Etter noen kopper kraftig kaffe og oppsyking av meg sjøl, fant jeg motet og motivasjonen til å komme meg videre, for å prøve a komme ajour med skjemaet og tidsplanen. Har som mål å få en fridag i Leon.
Det måtte jo selvsagt begynne å regne idet jeg la ut igjen, men skitt au, ikke søren om jeg skulle gå tilbake. 7 km til neste stopp skulle jeg bare klare!!
Kommer godt med å ha nedarvet i genene det berømte Overlandstrasset, he he, og som min kjære mormor sier; man klarer ALLTID mer enn man tror.
Rundt neste sving traff jeg en haltende Spanjol som viste seg å hete, av alle ting: Santiago.
Vi kom oss til neste by, Ledigos i et øsepøsende regnvær ved hjelp av galgenhumor, ren trass og ukuelig optimisme.
Føttene mine var nå av alle ting begynt å bli bedre og etter noen kruttsterke kopper kaffe her i byen tok vi jammen fatt på nye 3 km.
Vi kom til Terradillos de los Templarios i 17 tiden til et helt nytt og kjempefint Alberge som ligger klin i hovedveienn. Lykkelige og meget fornøyd med oss selv kom vi oss i hus i stormkastene og etter en deilig dusj, forpleie og en nydelig 3-retters middag er livet atter godt!!
Er rimelig stiv i skuldrene i kveld, men tenker en god natts søvn skal hjelpe på det. 32,6 km ble det i dag og i sterk motvind og heftige regnbyger synes jeg det er lov å si seg meget fornøyd med dagen.
I morgen er det atter en dag og det minker på Mesetaen. Det er til og med meldt bedre vær og med stor optimisme skal jeg nå snart finne senga mi, i kveld har jeg til og med fatt en ordentlig DYNE.
Dagens ord:
Motgang gjor deg sterk, og du klarer ALLTID mer enn du tror.
Pilegrimsferden 6.September.2010
Etter en heller urolig natt i kirken ble vi vekket av at folk begynte å gå i sekstiden. Frokosten var bestemt til kl.0730, men folk gikk.
Vi ble til endes, vi måtte jo si ordentlig farvel til det koselige vertskapet vårt,samt skrive i gjesteboken :-)
Vi startet dagen med å gå over broen og inn i en ny provins, Palencia.
Passerte Itero de la Vega etter 2 km, og fortsatte nye 8 km til Bodadilla del Camino langs paddeflat sti langs en lang kanal. Canal de Castillia, som er 207 km lang kanal med hele 49 sluser, ble bygget på midten av 1700 tallet. Vi gikk og fantaserte om at det var krokodiller i kanalen da det var ganske så sumpaktigt vann.
Vi stoppet innom Alberget Bodadilla de Camino og fikk en herlig overraskelse i form av ENORME kopper kaffe og en svært sjarmerende servitor som raskt ble døpt Casanova Mini,he he. Kaffen smakte helt fortreffelig ogSolvoer var mektig imponeert og glad for litt ordentlig kaffe.
Hun er jo nærmest avvent på det også nå!
Pilegrimene fortsatte inn mot neste stopp Fromista i fin driv etter koffeintilskudd og banansjokolade som trengtes etter en heller søvnløs natt i kirken.
På tur inn mot Fromista kunne vi beskue 4 av de 49 sluseportene. Imponerende!
I denne byen tok vi alle farvel med hverandre-Reidun tok taxi tilbake til de to andre ventende damene i Burgos-og Constance tok taxi og buss videre til Leon-der hun venter paa at jeg skal forsere resten av Mesetaen..som blir baade spennende og utfordrende paa egenhaand.
Rotet litt med å finne veien ut av Fromista veldig dårlig merking her, fant en luguber bar/butikk der vi provianterte fersk frukt og kom meg ut igjen i en faderlig fart da det satt en heller tvilsom forsamling gringoer der inne. Traff en tannløs gammel kone jeg spurte om veien på mitt haltende spansk og ble vist veien ut av byen. Tok veien som går utenom hovedveien og det ble en heller ensom tur ja. På 18 km så jeg ikke ett eneste menneske, langs en bortimot endesløs sti jeg gikk.
Følte meg omtrent som det siste mennesket på jord og som om ikke det var nok begynte det å dukke opp veldig mørke skyer og det blåste heller friskt!
Føttene mine er ikke de beste i dag heller, har drevet og doktorert på min venstre lilletå og den har vokst kan man si, så ganglaget har så absolutt vært bedre enn i dag, men etter mye om og men kom jeg da frem til Villalcazar de Sirga og fikk meg et rom for natta på et nydelig Hostel.
Overlykkelig over å være fremme følte jeg meg som et nytt og bedre menneske etter et langt og varmt bad på rommet.
Var i kirken her også Iglesia Santa Maria la Blanca der de har en berømt og nydelig skulptur av en hvit Madonna og et helt fortryllende bilde av Jesus, helt til å forelske seg i altså!
På torgplassen har de også en pilgrimsskultptur i bronse som nok finnes på mange fotos runt om i verden.
Inne i den lokale baren hvor jeg spiste en sen middag ble jeg behørig sjarmert av byens krigshelt, en gammel herremann som insisterte på å spandere øl på meg når han hørte jeg kom helt fra Norge.
Fikk også en grundig innforing i byens lokalhistorie.
Ble til og med invitert på gregoriansk konsert i et et kloster i nabobyen, men takket pent nei da jeg var stuptrett av dagens strabaser og humping på bortimot en fot de siste 8 km. Lettere bekymret over været kom jeg meg til sengs i 22t og akkurat da brøt uværet løs.
Full storm og et øsende regnvær fikk jeg som selskap inn i nattesøvnen som ble heller dårlig denne natta også.
Dagens ord:
Det finnes ingen Camino, du lager den selv i det du går den.
Vi ble til endes, vi måtte jo si ordentlig farvel til det koselige vertskapet vårt,samt skrive i gjesteboken :-)
Vi startet dagen med å gå over broen og inn i en ny provins, Palencia.
Passerte Itero de la Vega etter 2 km, og fortsatte nye 8 km til Bodadilla del Camino langs paddeflat sti langs en lang kanal. Canal de Castillia, som er 207 km lang kanal med hele 49 sluser, ble bygget på midten av 1700 tallet. Vi gikk og fantaserte om at det var krokodiller i kanalen da det var ganske så sumpaktigt vann.
Vi stoppet innom Alberget Bodadilla de Camino og fikk en herlig overraskelse i form av ENORME kopper kaffe og en svært sjarmerende servitor som raskt ble døpt Casanova Mini,he he. Kaffen smakte helt fortreffelig ogSolvoer var mektig imponeert og glad for litt ordentlig kaffe.
Hun er jo nærmest avvent på det også nå!
Pilegrimene fortsatte inn mot neste stopp Fromista i fin driv etter koffeintilskudd og banansjokolade som trengtes etter en heller søvnløs natt i kirken.
På tur inn mot Fromista kunne vi beskue 4 av de 49 sluseportene. Imponerende!
I denne byen tok vi alle farvel med hverandre-Reidun tok taxi tilbake til de to andre ventende damene i Burgos-og Constance tok taxi og buss videre til Leon-der hun venter paa at jeg skal forsere resten av Mesetaen..som blir baade spennende og utfordrende paa egenhaand.
Rotet litt med å finne veien ut av Fromista veldig dårlig merking her, fant en luguber bar/butikk der vi provianterte fersk frukt og kom meg ut igjen i en faderlig fart da det satt en heller tvilsom forsamling gringoer der inne. Traff en tannløs gammel kone jeg spurte om veien på mitt haltende spansk og ble vist veien ut av byen. Tok veien som går utenom hovedveien og det ble en heller ensom tur ja. På 18 km så jeg ikke ett eneste menneske, langs en bortimot endesløs sti jeg gikk.
Følte meg omtrent som det siste mennesket på jord og som om ikke det var nok begynte det å dukke opp veldig mørke skyer og det blåste heller friskt!
Føttene mine er ikke de beste i dag heller, har drevet og doktorert på min venstre lilletå og den har vokst kan man si, så ganglaget har så absolutt vært bedre enn i dag, men etter mye om og men kom jeg da frem til Villalcazar de Sirga og fikk meg et rom for natta på et nydelig Hostel.
Overlykkelig over å være fremme følte jeg meg som et nytt og bedre menneske etter et langt og varmt bad på rommet.
Var i kirken her også Iglesia Santa Maria la Blanca der de har en berømt og nydelig skulptur av en hvit Madonna og et helt fortryllende bilde av Jesus, helt til å forelske seg i altså!
På torgplassen har de også en pilgrimsskultptur i bronse som nok finnes på mange fotos runt om i verden.
Inne i den lokale baren hvor jeg spiste en sen middag ble jeg behørig sjarmert av byens krigshelt, en gammel herremann som insisterte på å spandere øl på meg når han hørte jeg kom helt fra Norge.
Fikk også en grundig innforing i byens lokalhistorie.
Ble til og med invitert på gregoriansk konsert i et et kloster i nabobyen, men takket pent nei da jeg var stuptrett av dagens strabaser og humping på bortimot en fot de siste 8 km. Lettere bekymret over været kom jeg meg til sengs i 22t og akkurat da brøt uværet løs.
Full storm og et øsende regnvær fikk jeg som selskap inn i nattesøvnen som ble heller dårlig denne natta også.
Dagens ord:
Det finnes ingen Camino, du lager den selv i det du går den.
Pilegrimsferden 5.September.2010
Buenos Dias Amigos:-))..
Pikene og den gode damen Reidun startet dagen med å fylle vann i fontenen ved kirken, som angivelig skal vaere hellig vann. Hontanas betyr fontene .
Vi spiste frokost i den lokale butikken der vi også hadde et gledelig gjensyn med Edita som vi traff på alberget i San Bol i går, meget spennede dame med en sterk historie som det er mange av langs Caminoen.
Vi marsjerte av gårde i god stil og etter 5 km kom vi til ruinene av Convento de San Anton der veien går rett gjennom klosterruinene.
Fortsatte mot byen Castrojeritz som betyr "den lange byen" siden den strekker seg langs foten av av fjellet. En veldig fin by i alle fall og med lange vakre allèer med gamle fine trær hele veien de siste kilometrene inn mot byen. Noe vi satte stor pris på da solen steikte og det var i alle fall gode 40 pluss.
Hadde en pust i bakken ved et stort kors i utkanten av byen og hørte på et opptak fra boken Pilgrimsturen av P.Coelho som var om akkurat denne plassen.
Kaffe i en bar ved siden av den berømte stiftskirken Colegiata de Santa Maria de Manzano-som vi også besøkte.
Vi spiste også lunsj inne i selve byen for vi gikk over fjellet Alto de Mostelares, 900 m .o.h.
O`hoi-det var en "heller HOT" opplevelse i steikende SOL og skyfri himmel.
Vi ble rikt belønnet på toppen med en FANTASTISK utsikt over dette enorme området, som ble behørig avbildet for ettertiden.
Etter noen km kom vi til dagens mål kirken Ermite de San Nicholas, et lite herberge med plass til tolv stk som drives av frivillige fra en Italiensk kirke.
Vaart vertskap var Joseppe, en eldre munter herremann og Alissia fra Sicilia.
Det sies at Frans av Assisi har overnattet her og også Hellige Birgitta, Paulo Coelho og mange flere.
Ble en veldig spesiell kveld med felles middag i kirken. Det finnes ikke strøm her men vi kunne dusje i et nybygg bak kirken. Fellesdusj er jo alltid spennede.
Alissia hadde laget nyyyydelig middag og den ble innledet av en fotvaskseremoni.
Etter middagen ble det muntert samvær. Joseppe spilte gitar og Solvor og Constance trakterte kalebass og tamburin.
Solvor har fått enda et nytt navn, O`sole mio, som Joseppe også sang til ære for henne.
Før vi var mette etter mange opplevelser var vi på broen og studerte Melkeveien i den klare natten, det var et FANTASTISK SYN.
Krabbet oss i seng kl.22, etter en nesten magisk kveld i kirken:-)
Pikene og den gode damen Reidun startet dagen med å fylle vann i fontenen ved kirken, som angivelig skal vaere hellig vann. Hontanas betyr fontene .
Vi spiste frokost i den lokale butikken der vi også hadde et gledelig gjensyn med Edita som vi traff på alberget i San Bol i går, meget spennede dame med en sterk historie som det er mange av langs Caminoen.
Vi marsjerte av gårde i god stil og etter 5 km kom vi til ruinene av Convento de San Anton der veien går rett gjennom klosterruinene.
Fortsatte mot byen Castrojeritz som betyr "den lange byen" siden den strekker seg langs foten av av fjellet. En veldig fin by i alle fall og med lange vakre allèer med gamle fine trær hele veien de siste kilometrene inn mot byen. Noe vi satte stor pris på da solen steikte og det var i alle fall gode 40 pluss.
Hadde en pust i bakken ved et stort kors i utkanten av byen og hørte på et opptak fra boken Pilgrimsturen av P.Coelho som var om akkurat denne plassen.
Kaffe i en bar ved siden av den berømte stiftskirken Colegiata de Santa Maria de Manzano-som vi også besøkte.
Vi spiste også lunsj inne i selve byen for vi gikk over fjellet Alto de Mostelares, 900 m .o.h.
O`hoi-det var en "heller HOT" opplevelse i steikende SOL og skyfri himmel.
Vi ble rikt belønnet på toppen med en FANTASTISK utsikt over dette enorme området, som ble behørig avbildet for ettertiden.
Etter noen km kom vi til dagens mål kirken Ermite de San Nicholas, et lite herberge med plass til tolv stk som drives av frivillige fra en Italiensk kirke.
Vaart vertskap var Joseppe, en eldre munter herremann og Alissia fra Sicilia.
Det sies at Frans av Assisi har overnattet her og også Hellige Birgitta, Paulo Coelho og mange flere.
Ble en veldig spesiell kveld med felles middag i kirken. Det finnes ikke strøm her men vi kunne dusje i et nybygg bak kirken. Fellesdusj er jo alltid spennede.
Alissia hadde laget nyyyydelig middag og den ble innledet av en fotvaskseremoni.
Etter middagen ble det muntert samvær. Joseppe spilte gitar og Solvor og Constance trakterte kalebass og tamburin.
Solvor har fått enda et nytt navn, O`sole mio, som Joseppe også sang til ære for henne.
Før vi var mette etter mange opplevelser var vi på broen og studerte Melkeveien i den klare natten, det var et FANTASTISK SYN.
Krabbet oss i seng kl.22, etter en nesten magisk kveld i kirken:-)
Pilegrimsferden 4.September.2010
4.sept.
Burgos-Hontanas, 30 km
Pikene og den gode damen Reidun fra Sunnmøre startet dagen med avgang kl.7. Vi forserte raskt 5 km etter en lang og heller kjedelig vei ut av byen til vi kom til Tardejos, kun avbrutt av noen latteranfall etter veien..bl.a.så vi en kornbonde dure forbi oss ifort Paisleymønstret skjøet.
Kaffe og frokost i Tardejos, før vi for alvor begynte å komme ut på Tieraa de Campos, også kalt Mesetaen, den mest fryktede etappen på hele caminoen. Ikke uten grunn, da den går over nærmest endesløse strekninger uten så mye som et tre å se. Bare kornåkrer og sletter så langt øyet kan se.
Mange tar buss til Leon, men da går de jo også glipp av mye. Landskapet er karrig, det er til dels veldig steinete og man utsettes for alle typer vær, her snur det fort.
På nettene er det en fantastisk nattehimmel her, man ser Melkeveien helt tydelig. Et fantastisk syn. Mesetaen kalles også Spanias kornkammer det er i alle fall et enormt dyrkningsomraade for korn og ligger på 800 m.o.h
Lunsj denne dagen var i Hornillos del Camino, før vi gikk videre.
Vi stoppet så i San Bol som ligger helt alene, som en liten oase med et lite herberge med plass til 6 stk.. Dette ligger ved en kilde som sies å være hellig vann og vi tok et herlig og forfriskende fotbad her før vi fortsatte og plutselig så Hontanas som aapenbarte seg i en heller bratt nedoverbakke.
Veldig liten landsby med tre herberger og et lite Hostal.
Det ble en tidlig kveld med en heller tvilsom middag. Med småsure serveringsdamer ble jeg lysten på pepper og hentet selv dette i et skap med bordet, men det skulle jeg ikke gjort det ble behørig anmerket og satt på plass igjen.
Forunderlige greier. I alle kafeer og barer/rest.vi har vært slenger alle uten unntak alt av boss og dritt rett på gulvet, til og med sneiper selv om det står askebeger overalt.
Pikene har konkludert med at vi kunne tjent en formue på å avholde kurs i service og smilekurs paa denne strekningen.
I morgen er vi klar for overnatting i en bitteliten kirke, Ermita de San Nicholas blir spennende.
Hasta Luego.
Burgos-Hontanas, 30 km
Pikene og den gode damen Reidun fra Sunnmøre startet dagen med avgang kl.7. Vi forserte raskt 5 km etter en lang og heller kjedelig vei ut av byen til vi kom til Tardejos, kun avbrutt av noen latteranfall etter veien..bl.a.så vi en kornbonde dure forbi oss ifort Paisleymønstret skjøet.
Kaffe og frokost i Tardejos, før vi for alvor begynte å komme ut på Tieraa de Campos, også kalt Mesetaen, den mest fryktede etappen på hele caminoen. Ikke uten grunn, da den går over nærmest endesløse strekninger uten så mye som et tre å se. Bare kornåkrer og sletter så langt øyet kan se.
Mange tar buss til Leon, men da går de jo også glipp av mye. Landskapet er karrig, det er til dels veldig steinete og man utsettes for alle typer vær, her snur det fort.
På nettene er det en fantastisk nattehimmel her, man ser Melkeveien helt tydelig. Et fantastisk syn. Mesetaen kalles også Spanias kornkammer det er i alle fall et enormt dyrkningsomraade for korn og ligger på 800 m.o.h
Lunsj denne dagen var i Hornillos del Camino, før vi gikk videre.
Vi stoppet så i San Bol som ligger helt alene, som en liten oase med et lite herberge med plass til 6 stk.. Dette ligger ved en kilde som sies å være hellig vann og vi tok et herlig og forfriskende fotbad her før vi fortsatte og plutselig så Hontanas som aapenbarte seg i en heller bratt nedoverbakke.
Veldig liten landsby med tre herberger og et lite Hostal.
Det ble en tidlig kveld med en heller tvilsom middag. Med småsure serveringsdamer ble jeg lysten på pepper og hentet selv dette i et skap med bordet, men det skulle jeg ikke gjort det ble behørig anmerket og satt på plass igjen.
Forunderlige greier. I alle kafeer og barer/rest.vi har vært slenger alle uten unntak alt av boss og dritt rett på gulvet, til og med sneiper selv om det står askebeger overalt.
Pikene har konkludert med at vi kunne tjent en formue på å avholde kurs i service og smilekurs paa denne strekningen.
I morgen er vi klar for overnatting i en bitteliten kirke, Ermita de San Nicholas blir spennende.
Hasta Luego.
Pilegrimsferden 3.September.2010
Det ble en herlig fridag i Burgos som startet med at vi våknet til sol og blå himmel, strålende fin morgen. Vi entret byen med melodien til O sole mio, en god start. Vi bevilget oss en deilig frokost på Plaza Mayor hvor vi overvar et yrende folkeliv, spenndende bare å sitte og se på folk.
Det ble litt shopping av nødvendige saker og ting, og masse sightseeing. En utrolig vakker by Burgos.
Constance og Solvor spiste en deilig og meget smakfull middag på en vegetar rest hun hadde funnet på nettet. Du store alpakka så god mat vi fikk. Nesten så jeg vurderer å bli vegeterianer.
Jeg brukte mange timer på å utforske den enorme katedralen. Ikke rart de har brukt mange hundre år på å fullføre denne. Ren og skjær galskap, men vakker er den. Har aldri sett så mye pomp og prakt i hele mitt liv. Sender noen tanker til alle de som må ha sultet og dødd for å kunne bygge denne arkitektoniske kolossen. ..men vakker, ja det er den så absolutt.
Var på messe i Capilla del Santo Christo kapellet, der pilgrimmer kommer for å be og der det skjer mirakler. Og jeg kan skrive under på at det ble en helt spesiell stund der det så absolut skjedde mye rundt meg. Etter en beveget stund der inne var det for en siste hyggestund på Plazaen for det ble en tidlig kveld og planlegging av neste dags etappe som blir mil lang og går til Hontanas.
Det ble litt shopping av nødvendige saker og ting, og masse sightseeing. En utrolig vakker by Burgos.
Constance og Solvor spiste en deilig og meget smakfull middag på en vegetar rest hun hadde funnet på nettet. Du store alpakka så god mat vi fikk. Nesten så jeg vurderer å bli vegeterianer.
Jeg brukte mange timer på å utforske den enorme katedralen. Ikke rart de har brukt mange hundre år på å fullføre denne. Ren og skjær galskap, men vakker er den. Har aldri sett så mye pomp og prakt i hele mitt liv. Sender noen tanker til alle de som må ha sultet og dødd for å kunne bygge denne arkitektoniske kolossen. ..men vakker, ja det er den så absolutt.
Var på messe i Capilla del Santo Christo kapellet, der pilgrimmer kommer for å be og der det skjer mirakler. Og jeg kan skrive under på at det ble en helt spesiell stund der det så absolut skjedde mye rundt meg. Etter en beveget stund der inne var det for en siste hyggestund på Plazaen for det ble en tidlig kveld og planlegging av neste dags etappe som blir mil lang og går til Hontanas.
lørdag 4. september 2010
Pilgrimsferden 2.September.2010
Buenos Dias!
I dag startet pikene med en deilig frokost på selvstyr hos vårt trivelige vertskap. De lå og sov og alt stod klart.Vi spiste altså et brød på ca.1 meter, og god sprett var det i det også. Det skvatt veggimellom ut av brødristeren!! Solvor var overbegeistret over å få en hel kanne med traktekaffe, da hun nærmest er avvent, ordentlig kaffe. Halleluja !!!!
Sammen med en av våre nye venn fra Sjoholt, Reidun, tok vi fatt på dagens etappe ut av Atapuerca og over fjellet Matagrande.
Atapuerca er ett av verdens mest interessante områder for utgravninger. Forgjengerene til Homo Sapiens, Homo Antesecor er funnet her noe som har ført grottene i området på verdensarvslisten.
Det var fryktelig steinete over fjellet, men det gikk greitt for spreke piker!!
På toppen stod et stort kors. Vi fant også en steinsirkel og vi fant ut at parallelt med stien var et gedigent militaert omraade.
Fenomenal utsikt over området og vi kunne nå skimte Burgos i det fjerne.
Vi stoppet i en liten landsby kaldt Orbaneja, siste stopp før innfarten til Burgos.
Vi måtte traske over en mil gjennom forstaden for vi endelig kom inn til gamlebyen. Og for et syn!!!Katedralen Santa Maria er bare helt enorm. De to hovedtårnene er 84 m høye og bygningen er så utsmykket og full av skulpturer at det blir nesten for mye. Helt overveldende. Ikke rart det tok flere hundre år og gud vite hvor mange arkitekter for å ferdigstille dette prosjektet som minner aldri så lite om Kølnerdomen. Det var visst nok Johan fra Køln som sluttførte bygget på 1400 tallet.
Nesten ren magi, dette bygget. Det kan i alle fall ikke beskrives med ord, det må sees!!
14 kapeller finnes i denne katedralen og i det ene, som jeg skal besøke i morgen er Capilla del Santo Christo de Burgos. Her pleier pilgrimmer å be og mange hevder å ha opplevd mirakler her.
Najonalhelten El Sid og hans kone Jimene er begravd her i katedralen. Gleder meg virkelig til å utforske byen og alt dette, mer i morgen. Da har vi en velfortjent FRIDAG etter fullførte 291 km, vi skal nå begynner på Mesetaen, den Spanske høyslette som er den hardeste etappen hittil. Det er ikke for pyser.
Vi klarte også det kunststykket å møte en Bergenser, av alle ting. Foran katedralen , da vi kom anstigende. Han jobbet som guide og tolk her, og gav oss mange gode tips for fridagen. Herlig!!!
For anledningen bor vi på et lite hotell. Vi har altan og balkongdorer med utsikt rett på katedralens kortside. FANTASTISK utsikt.
Meson del Cid kan anbefales, selvsagt oppkalt etter nasjonalhelten herfra.
Etter en god dusj og deilig middag, tumlet vi til seng, mette og stappfulle av inntrykk etter nok en innholdsrik dag. Burgos er forøvrig hovedstaden i provinsen Burgos-med 175000 innbyggere.
Dagens ord:
Kjaerlighet gir alt en dypere mening.
P.Coelho.
I dag startet pikene med en deilig frokost på selvstyr hos vårt trivelige vertskap. De lå og sov og alt stod klart.Vi spiste altså et brød på ca.1 meter, og god sprett var det i det også. Det skvatt veggimellom ut av brødristeren!! Solvor var overbegeistret over å få en hel kanne med traktekaffe, da hun nærmest er avvent, ordentlig kaffe. Halleluja !!!!
Sammen med en av våre nye venn fra Sjoholt, Reidun, tok vi fatt på dagens etappe ut av Atapuerca og over fjellet Matagrande.
Atapuerca er ett av verdens mest interessante områder for utgravninger. Forgjengerene til Homo Sapiens, Homo Antesecor er funnet her noe som har ført grottene i området på verdensarvslisten.
Det var fryktelig steinete over fjellet, men det gikk greitt for spreke piker!!
På toppen stod et stort kors. Vi fant også en steinsirkel og vi fant ut at parallelt med stien var et gedigent militaert omraade.
Fenomenal utsikt over området og vi kunne nå skimte Burgos i det fjerne.
Vi stoppet i en liten landsby kaldt Orbaneja, siste stopp før innfarten til Burgos.
Vi måtte traske over en mil gjennom forstaden for vi endelig kom inn til gamlebyen. Og for et syn!!!Katedralen Santa Maria er bare helt enorm. De to hovedtårnene er 84 m høye og bygningen er så utsmykket og full av skulpturer at det blir nesten for mye. Helt overveldende. Ikke rart det tok flere hundre år og gud vite hvor mange arkitekter for å ferdigstille dette prosjektet som minner aldri så lite om Kølnerdomen. Det var visst nok Johan fra Køln som sluttførte bygget på 1400 tallet.
Nesten ren magi, dette bygget. Det kan i alle fall ikke beskrives med ord, det må sees!!
14 kapeller finnes i denne katedralen og i det ene, som jeg skal besøke i morgen er Capilla del Santo Christo de Burgos. Her pleier pilgrimmer å be og mange hevder å ha opplevd mirakler her.
Najonalhelten El Sid og hans kone Jimene er begravd her i katedralen. Gleder meg virkelig til å utforske byen og alt dette, mer i morgen. Da har vi en velfortjent FRIDAG etter fullførte 291 km, vi skal nå begynner på Mesetaen, den Spanske høyslette som er den hardeste etappen hittil. Det er ikke for pyser.
Vi klarte også det kunststykket å møte en Bergenser, av alle ting. Foran katedralen , da vi kom anstigende. Han jobbet som guide og tolk her, og gav oss mange gode tips for fridagen. Herlig!!!
For anledningen bor vi på et lite hotell. Vi har altan og balkongdorer med utsikt rett på katedralens kortside. FANTASTISK utsikt.
A room with a view :-)
Meson del Cid kan anbefales, selvsagt oppkalt etter nasjonalhelten herfra.
Etter en god dusj og deilig middag, tumlet vi til seng, mette og stappfulle av inntrykk etter nok en innholdsrik dag. Burgos er forøvrig hovedstaden i provinsen Burgos-med 175000 innbyggere.
Dagens ord:
Kjaerlighet gir alt en dypere mening.
P.Coelho.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)