Etter en heller urolig natt i kirken ble vi vekket av at folk begynte å gå i sekstiden. Frokosten var bestemt til kl.0730, men folk gikk.
Vi ble til endes, vi måtte jo si ordentlig farvel til det koselige vertskapet vårt,samt skrive i gjesteboken :-)
Vi startet dagen med å gå over broen og inn i en ny provins, Palencia.
Passerte Itero de la Vega etter 2 km, og fortsatte nye 8 km til Bodadilla del Camino langs paddeflat sti langs en lang kanal. Canal de Castillia, som er 207 km lang kanal med hele 49 sluser, ble bygget på midten av 1700 tallet. Vi gikk og fantaserte om at det var krokodiller i kanalen da det var ganske så sumpaktigt vann.
Vi stoppet innom Alberget Bodadilla de Camino og fikk en herlig overraskelse i form av ENORME kopper kaffe og en svært sjarmerende servitor som raskt ble døpt Casanova Mini,he he. Kaffen smakte helt fortreffelig ogSolvoer var mektig imponeert og glad for litt ordentlig kaffe.
Hun er jo nærmest avvent på det også nå!
Pilegrimene fortsatte inn mot neste stopp Fromista i fin driv etter koffeintilskudd og banansjokolade som trengtes etter en heller søvnløs natt i kirken.
På tur inn mot Fromista kunne vi beskue 4 av de 49 sluseportene. Imponerende!
I denne byen tok vi alle farvel med hverandre-Reidun tok taxi tilbake til de to andre ventende damene i Burgos-og Constance tok taxi og buss videre til Leon-der hun venter paa at jeg skal forsere resten av Mesetaen..som blir baade spennende og utfordrende paa egenhaand.
Rotet litt med å finne veien ut av Fromista veldig dårlig merking her, fant en luguber bar/butikk der vi provianterte fersk frukt og kom meg ut igjen i en faderlig fart da det satt en heller tvilsom forsamling gringoer der inne. Traff en tannløs gammel kone jeg spurte om veien på mitt haltende spansk og ble vist veien ut av byen. Tok veien som går utenom hovedveien og det ble en heller ensom tur ja. På 18 km så jeg ikke ett eneste menneske, langs en bortimot endesløs sti jeg gikk.
Følte meg omtrent som det siste mennesket på jord og som om ikke det var nok begynte det å dukke opp veldig mørke skyer og det blåste heller friskt!
Føttene mine er ikke de beste i dag heller, har drevet og doktorert på min venstre lilletå og den har vokst kan man si, så ganglaget har så absolutt vært bedre enn i dag, men etter mye om og men kom jeg da frem til Villalcazar de Sirga og fikk meg et rom for natta på et nydelig Hostel.
Overlykkelig over å være fremme følte jeg meg som et nytt og bedre menneske etter et langt og varmt bad på rommet.
Var i kirken her også Iglesia Santa Maria la Blanca der de har en berømt og nydelig skulptur av en hvit Madonna og et helt fortryllende bilde av Jesus, helt til å forelske seg i altså!
På torgplassen har de også en pilgrimsskultptur i bronse som nok finnes på mange fotos runt om i verden.
Inne i den lokale baren hvor jeg spiste en sen middag ble jeg behørig sjarmert av byens krigshelt, en gammel herremann som insisterte på å spandere øl på meg når han hørte jeg kom helt fra Norge.
Fikk også en grundig innforing i byens lokalhistorie.
Ble til og med invitert på gregoriansk konsert i et et kloster i nabobyen, men takket pent nei da jeg var stuptrett av dagens strabaser og humping på bortimot en fot de siste 8 km. Lettere bekymret over været kom jeg meg til sengs i 22t og akkurat da brøt uværet løs.
Full storm og et øsende regnvær fikk jeg som selskap inn i nattesøvnen som ble heller dårlig denne natta også.
Dagens ord:
Det finnes ingen Camino, du lager den selv i det du går den.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar