Pilgrimsferden 28.August.2010

Lett stigning i åpent landskap med olivenmarker,vinranker og haselnøttrær så langt øyet rekker, lett akkopangnert av gresshoppestrykere og fuglesang nynet vi hele veien til Viana.

Førsteinntrykket av Viana var heller dårlig, men hvor feil kan man ta!! Vi hadde da gått 9 km og inntok en etterlengtet frokost foran den enorme kirken Iglesia Santa Maria de Asencuion sammen med andre like sultne pilgrimmer.Etterpå var vi inne og fikk stempel i kirken, FOR en fantastisk utsmykning, pomp og prakt!!

Kan bli måløs av mindre..kirken ble behorig fotografert for ettertiden.Masse gode energier der inne fanget, noen også med kamera!

Pikene ble rent så andektige i all prakten:-) Etter nok en god kopp kaffe fortsatte vi med friskt mot forbi en kirkeruin ut av byen. Vi gikk mot Logrono.

Høydepunktet på etappen var en kvinne ved navn Felisa, som sitter i bakkene ned mot Logrono og serverer pilgrimmer akkurat som hennes mor gjorde før henne.Vi fikk stempel, blide og en velfortjent rast, Solvor.fikk en ny firbent venn her også.
Så paserte vi den vakre steinbroen Puente la Piedra over elven Ebro-som er Spanias lengste elv mellom provinsene Navarro og Castilla. Syv buer og 200 m lang er den et vakkert skue!

Inne i byen traff vi våre norske venner, damene fra Sjoholt, som ble med oss på jakt etter husly.Vi var nok en gang heldig og fikk bo privat hos en trivelig dame med nok rom akkurat til oss tre. Pension Villar som lå midt mellom de tre fantastiske kirkene i byen. Rommene våre hadde en nydelig utsikt over byen.
Logrone er en moderne storby med 143000 beboere, kjent for handel med Riojaviner. Etter en velfortjent dusj spiste vi på Plaza de Mercado, og vi drakk deilig Riojavin til maten spandert på oss av damene fra Sjoholdt, foran den store to spirskirken. Sol og deilig tempratur. Etter å ha beskuet et bryllup utenfor kirken-var vi alle på kveldsmesse, det var litt av en opplevelse og litt av et paradoks når vi tenkte på alle dere der hjemme som da kanskje var på tur på byen og drakk helt andre ting enn altervin. Der satt vi helt andektige og tok inn masse inntrykk og så på alle menneskene. Mange av de som deltok var veldig unge, veldig gudfrytige mennesker her i forhold til der hjemme, ble konklusjonen.

Mett av god mat, vin og velsignelsene fra messen inntok vi så horisontalen hos vår trivelige husvertinne.

Dagens ord:
 
Kjærlighetens kunst er som malerkunsten, den krever teknikk og tålmodighet og fremfor alt øvelse. Man må våge å prøve seg fram, man må gå lenger enn det folk flest kaller " å elske ".

P.Coelho