Buenos Tardes Amigos.
Etter en nydelig pilgrimsmiddag i hyggelig selskap i Alberget i Terradillos de los Templarios våknet jeg uthvilt og med friskt mot kl.6 og det var vindstille. Strjerneklart. Og 7 grader. Det luktet til og med KAFFE i herberget..kan det bedre bli??
Det skal ikke mye til for å glede meg om dagen, her forleden ble jeg altså helt overlykkelig over å få PEPPER til middagen min og får jeg smør eller olje på Bocadilloen min er jeg jo nærmest i himmelen.
Etter noen kruttsterke kopper kaffe med masse sukker entret jeg på ny Caminoen og utforbi herberget traff jeg en veldig hyggelig gutt. Paul fra Melborne i Australia som var ute på en 6mnd. tur, rundt om i verden.
Vi forserte rimelig kjapt en god mil og kom inn til byen Sahagun i fin driv alt kl.halv elleve.
Hadde en rask stopp ved et aldeles fortryllende herberge jeg skal bo på neste tur Alberge Vitaris.
Fikk et nytt stempel i pilgrimspasset mitt og så var det tid for frokost. Den ble inntatt på Caminoens MIDTPUNKT : SENTRO DEL CAMINO!!
Rett bortom baren der vi spiste, lå en helt fantastisk fin kirke, de er jo overalt. Denne er visstnok bygget i Mudejarstil av muslimske byggherrer/arkitekter på 11-12 hundretallet. Teglstein, tretak og mange blindbuer gjør den i hvert fall til et vakkert syn.
Her kunne vi også beskue den mektige byporten før vi krysset elven Cea over den vakre broen Puente del Camino.
Uheldigvis begynte det altså å blåse noe helt forferdelig igjen, men skitt au, vi durte videre, mette og gode. Og med et solid inntak av sukker i blodet fortsatte vi en ny mil mot det som var dagens opprinnelige mål, Bercianos del Camino. Av alle ting rotet vi oss inn i en Fiesta utenfor en kirke, på vei inn mot byen, noe som skulle vise seg å vaere en tre dagers festival til ære for Jomfru Maria.
Fiffig!!!
Veldig fornøyde etter en ny mil i forholdsvis rask gange inntok vi en herlig Tapaslunsj her i en vindstille bakgård. Paul har begynt å kalle meg jernkvinnen på dette tidspunktet, fordi jeg ville gå enda videre.
Her motte jeg også igjen 4 av de 11 norske jeg traff i går, fra folget til Arvid prest som de kaller ham, fra Os utenfor Bergen.
De var kommet til sitt mål for dagen, men jeg hadde gode ben og syntes at gode 24 km ble alt for lite så den gode Paul ble med videre 8 nye km til El Burgo Ranero som i grunnen ikke er mer enn en forblåst og temmelig spøkelsesaktig landsby med en diger FROSKEDAM ved Alberget vi fikk plass i.
Det er meste av landskapet om står i stil. Paddeflatt med endesløse kornåkrer, noen solsikkeåkrer og motorvei. Nå kan vi i alle fall skimte fjell i det fjerne og det værste av Mesetaen er overstått noe jeg er glad og stolt over å ha forsert.
Formkurven går rett oppad og jeg kommer nok hjem med muskler i skuldrene en kroppsbygger ville blitt misunnelig over. Ryggsekken på 12 kilo er blitt rene barnematen og det har dukket opp mer og mindre hittill ukjente muskelgrupper! Vet ikke hvor mange kilo jeg har minket, men nå siger buksen av også, så jeg må ha tak i et belte. Har brukt snorene på ryggsekken for å holde buksen oppe i dag og i går, forstår det ikke helt, for matlysten er helt på topp, men man bruker jo også enorme mengder energi om dagen og dobbelt så mye i motvind tror jeg.
Har fått lære mye om fotpleie og har lovet meg selv dyrt og hellig og heretter ta mye bedre vare på mine "herrens apostler " etter denne turen!
Hadde det ikke vaert for at det er 13 km før neste plass, hadde jeg nok gått videre herfra også, men etter en varm dusj og og en liten siesta er jeg nå buden på middag hos noen italienske gutter jeg har truffet til og fra på Caminoen, sammen med en artig koreansk pike.
Det kan jo bli spennende. Har en mistanke om at det blir SPAGHETTI, he he, men det er jo bra med litt påfyll av karbohydrater for om bena er like samarbeidsvillige i morgen og det ikke blåser stikker og strå rundt ørene. Ja da skal jeg minsanten gå 39 km inn til Leon.
Sta som jeg er, blir det nok slik.
Får se hva morgen dagen bringer av nye eventyr, det ser i alle fall lovende ut akkurat nå her jeg sitter på den lokale baren og skriver for harde livet.
Hasta la Vista Amigos, middagen venter hos de italienske storsjarmorene:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar