Pilgrimsferden 29.August.2010

Søndag den 29. fortsatte Pilegrimene til et herlig naturreservat ved navn, Pantano de la Grajena der vi inntok morgenkaffen med den vakreste utsikt. I innsjøen svømte endene og ekorn spratt livlig rundt oss. Så kom dagens hoydepunkt, vi møtte geistligheten Marcelino Lobato. Han gav oss stempel og epler og Constance fikk kyss på kinnet da hun sprang tilbake. Hun hadde glemt staven i sin forfjamselse over denne fremtoningen. Marcelino saa ut som en krysning av Jesus og en hippie, med stor humor og glimt i oyet.
Vi har sett bilder av denne karen mange steder vi har overnattet og fikk også med oss et signert bilde fra ham og et kallenavn: "Los Kokkos blondes Senoritas a Noruega"

Etter nye tolv km gjennom et heller kjedelig og øde landskap kom vi så frem til byen Navarette, der vi inntok en deilig lunsj.

Solvor er kjempeglad i Choritzopølse og Serranoskinke, og påstod hårdnakket at det luktet Vossakorv i denne byen, den gode Vossing hun er. God mat har de i alle fall i dette landet og det trenger vi for kiloene renner formelig av. Etter denne første uken har vi svettet oss gjennom mye og mangt og drukket uante mengder kloret vann, så vi må etter hvert være nyrenset og kanskje snart selvlysende i mørket.

Vi måtte jo inn i kirken her også. Vannvittig flott med gotiske buer og ubeskrivelige mengder bladgull som dekor på flere gedigne altertavler. Ska sei de er flinke med utsmykning av alle sine kirker i dette landet. En blir nesten helt satt ut av all prakten. Mange fine bronseskulpturer også, i denne byen.

Resten av turen gikk for det meste parallelt med hovedveien og var både lang og flat med steinete underlag. Litt prøvesmaking av druer rett fra vinrankene hjalp litt på energien til pikene. Fikk tatt noen fine bilder fra et utsiktspunkt mot byen Najera,Alto de San Anton.

Vi passerte masse møbelfabrikker på innfarten til Najera (som betyr; stedet mellom klippene) og fant dermed ut at Vossinger fra Sunnmøre måtte føle seg riktig hjemme her.

Pikene hadde en fin opplevelse på tur inn til byen. Vi banket på en klosterport og fikk komme inn og hilse på en kjempesøt indisk nonne som viste seg å komme fra en by i India Constance, har vaert i. Etter et glass cola og en hyggelig prat har vi nå klart det kunststykket å finne et nytt herberge over et hotell i utkanten av byen. Det har 8 senger og nytt bad som kun oss to deler. Herlig!!!

Nå har vi vært på nok en Pilgrimmsmesse og er klar for sengen så vi kan lade opp til enda en herlig dag på vandring. 24 grader og varmt enda, livet er herlig!!

Dagen ord:

Derfor er det viktig å la visse ting fare. Gi slipp paa dem. Frigjøre seg. Folk må forstå at ingen spiller med merkede kort. Noen ganger vinner vi, andre ganger taper vi. Ikke regn med at de gir deg noe tilbake. Ikke vent at de skal forstå hvilken innsats du har gjort, at de skal oppdage ditt talent, eller at de skal forstå din kjærlighet.

P.Coelho