Hola Amigos :-))..
Den første dagen i September startet på herberget kl.6, og 7 var vi atter på vandring. Vi gikk etter en fin gruset sti temmelig rett frem i 4 km før vi kom til Tosantos. I Tosantos kunne vi se grotter der det har bodd eremittert og i en av grottene ligger det klistret inn en kirke, Nuestra Senora de Pena.
Vi tror ikke akkurat at denne eremitt tilværelsen hadde passet oss pikene,vi er litt for sosiale til det.
12 km etter start ble det endelig frokost i landsbyen Villefranca Montes de Oca etter igjen å ha passert utallige kornåkre og halmstakker digre som bolighus.
Betimelig nok begynte det å regne akkurat idet vi gikk videre, selvfølgelig akkurat foran kirken og dermed vi gikk inn der for å iføre oss regnsponchoene. Der inne fant vi en annen skatt på Camonoenen En diger musling som er fraktet helt fra Filippinene, den fungerer som beholder for vievann.
Og nå kommer det beste. Jeg la meg ned på en kirkebenk for å riste litt blod ned i fottene mine da jeg horte en lyd jeg ikke fikk til å passe inn i en kirke. Næmlig lystige tikk takk fra en bestefarsklokke!!
Og ganske riktig, på veggen mellom et alter med uante mengder bladgull og en aldeles nydelig statue av Jomfru Maria, hang altså en bestefarsklokke. Knallbra!!
Turen gikk videre opp noen bratte bakker til Montes de Oca-Gaasefjellene og inn i en nasjonalpark. Der skulle det angiveligvis være mulig å se hoppende geitebukker, men vi så ikke snurten av et eneste krummet horn.
Vi kom opp på noen vakre men akk så lange strekninger, gjennom flott barskog med rosslyng som lyste i lilla så langt øyet kunne se, man skulle nesten tro vi var i den norske fjellheimen etter floraen å bedømme. Vi kom til slutt ut av skogen til et lite klostersamfunn, San Juan de Ortega hor vi spiste deilig lunsj. I herberget der var det visstnok lus i sengene så pikene kom seg raskt videre. Vi traff et veldig hyggelig engelsk par i 60 årene, som hadde syklet helt fra Portsmoth!
Pilegrimene gikk 2,5 km videre, gjennom landskap som kunne minne om savannen i Afrika, før vi kom til den liten landsbyen Ages som like gjerne kunne ligget i England, skikkelig store kontraster i dag!!
Etter nye 3,5 km langs hovedveien kom vi endelig til Atapuerca, en liten plass som er på verdensarvslisten til Unesco, her finnes grotter og fossiler etter Europas eldste beboere, Homo Antecesor (850000 år gamle).
Pikene fant her et veldig koselig Rural hotel/Auberge-Papasol(Rural betyr at da bor man hjemme hos noen privat) Her fikk vi også et gledelig gjensyn med våre norske damevenner fra Sunnmøre/Nordmøre.
Dagen endte altså opp med at vi gikk 30,2 km, noe som har gjort den til den hittil lengste etappen. Beina er overraskende gode hos oss. Vi er heldige for det er veldig mange som har problemer med føttene/knærne. Kroppen har vent seg til aa baere ryggsekken, de er rundt 12 kg nå, men det går helt greit og det er god trim. Ingen tvil om det vi blir smukkere og smukkere. Shortsen min glidde rett ned idag og satser på at det er et GODT tegn. Altså, renselse for både kropp og sjel, en slik tur. Alle hadde nok hatt godt av en slik timeout fra hverdagens kjas,mas og forpliktelser.
Herlig å leve i nuet og vite at det du trenger....ja det har i sekken.
Ting får en helt annen betydning på en slik vandring. Man ser hva som betyr noe i livet og det er godt å kjenne på.
Hasta la Vista :-)
Dagens ord:
Lysets kriger er fast i troen. Fordi han tror på mirakler, skjer det mirakler. Fordi han er forvisset om at hans tanker kan forandre hans liv, begynner livet å forandre seg. Fordi han er sikker på å finne kjærlighet, opplever han kjærligheten.
P.Coelho
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar