Pikene og den gode damen Reidun startet dagen med å fylle vann i fontenen ved kirken, som angivelig skal vaere hellig vann. Hontanas betyr fontene .
Vi spiste frokost i den lokale butikken der vi også hadde et gledelig gjensyn med Edita som vi traff på alberget i San Bol i går, meget spennede dame med en sterk historie som det er mange av langs Caminoen.
Vi marsjerte av gårde i god stil og etter 5 km kom vi til ruinene av Convento de San Anton der veien går rett gjennom klosterruinene.
Fortsatte mot byen Castrojeritz som betyr "den lange byen" siden den strekker seg langs foten av av fjellet. En veldig fin by i alle fall og med lange vakre allèer med gamle fine trær hele veien de siste kilometrene inn mot byen. Noe vi satte stor pris på da solen steikte og det var i alle fall gode 40 pluss.
Hadde en pust i bakken ved et stort kors i utkanten av byen og hørte på et opptak fra boken Pilgrimsturen av P.Coelho som var om akkurat denne plassen.
Kaffe i en bar ved siden av den berømte stiftskirken Colegiata de Santa Maria de Manzano-som vi også besøkte.
Vi spiste også lunsj inne i selve byen for vi gikk over fjellet Alto de Mostelares, 900 m .o.h.
O`hoi-det var en "heller HOT" opplevelse i steikende SOL og skyfri himmel.
Vi ble rikt belønnet på toppen med en FANTASTISK utsikt over dette enorme området, som ble behørig avbildet for ettertiden.
Etter noen km kom vi til dagens mål kirken Ermite de San Nicholas, et lite herberge med plass til tolv stk som drives av frivillige fra en Italiensk kirke.
Vaart vertskap var Joseppe, en eldre munter herremann og Alissia fra Sicilia.
Det sies at Frans av Assisi har overnattet her og også Hellige Birgitta, Paulo Coelho og mange flere.
Ble en veldig spesiell kveld med felles middag i kirken. Det finnes ikke strøm her men vi kunne dusje i et nybygg bak kirken. Fellesdusj er jo alltid spennede.
Alissia hadde laget nyyyydelig middag og den ble innledet av en fotvaskseremoni.
Etter middagen ble det muntert samvær. Joseppe spilte gitar og Solvor og Constance trakterte kalebass og tamburin.
Solvor har fått enda et nytt navn, O`sole mio, som Joseppe også sang til ære for henne.
Før vi var mette etter mange opplevelser var vi på broen og studerte Melkeveien i den klare natten, det var et FANTASTISK SYN.
Krabbet oss i seng kl.22, etter en nesten magisk kveld i kirken:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar