Buenos Tardes Amigos.
Etter en nydelig pilgrimsmiddag i hyggelig selskap i Alberget i Terradillos de los Templarios våknet jeg uthvilt og med friskt mot kl.6 og det var vindstille. Strjerneklart. Og 7 grader. Det luktet til og med KAFFE i herberget..kan det bedre bli??
Det skal ikke mye til for å glede meg om dagen, her forleden ble jeg altså helt overlykkelig over å få PEPPER til middagen min og får jeg smør eller olje på Bocadilloen min er jeg jo nærmest i himmelen.
Etter noen kruttsterke kopper kaffe med masse sukker entret jeg på ny Caminoen og utforbi herberget traff jeg en veldig hyggelig gutt. Paul fra Melborne i Australia som var ute på en 6mnd. tur, rundt om i verden.
Vi forserte rimelig kjapt en god mil og kom inn til byen Sahagun i fin driv alt kl.halv elleve.
Hadde en rask stopp ved et aldeles fortryllende herberge jeg skal bo på neste tur Alberge Vitaris.
Fikk et nytt stempel i pilgrimspasset mitt og så var det tid for frokost. Den ble inntatt på Caminoens MIDTPUNKT : SENTRO DEL CAMINO!!
Rett bortom baren der vi spiste, lå en helt fantastisk fin kirke, de er jo overalt. Denne er visstnok bygget i Mudejarstil av muslimske byggherrer/arkitekter på 11-12 hundretallet. Teglstein, tretak og mange blindbuer gjør den i hvert fall til et vakkert syn.
Her kunne vi også beskue den mektige byporten før vi krysset elven Cea over den vakre broen Puente del Camino.
Uheldigvis begynte det altså å blåse noe helt forferdelig igjen, men skitt au, vi durte videre, mette og gode. Og med et solid inntak av sukker i blodet fortsatte vi en ny mil mot det som var dagens opprinnelige mål, Bercianos del Camino. Av alle ting rotet vi oss inn i en Fiesta utenfor en kirke, på vei inn mot byen, noe som skulle vise seg å vaere en tre dagers festival til ære for Jomfru Maria.
Fiffig!!!
Veldig fornøyde etter en ny mil i forholdsvis rask gange inntok vi en herlig Tapaslunsj her i en vindstille bakgård. Paul har begynt å kalle meg jernkvinnen på dette tidspunktet, fordi jeg ville gå enda videre.
Her motte jeg også igjen 4 av de 11 norske jeg traff i går, fra folget til Arvid prest som de kaller ham, fra Os utenfor Bergen.
De var kommet til sitt mål for dagen, men jeg hadde gode ben og syntes at gode 24 km ble alt for lite så den gode Paul ble med videre 8 nye km til El Burgo Ranero som i grunnen ikke er mer enn en forblåst og temmelig spøkelsesaktig landsby med en diger FROSKEDAM ved Alberget vi fikk plass i.
Det er meste av landskapet om står i stil. Paddeflatt med endesløse kornåkrer, noen solsikkeåkrer og motorvei. Nå kan vi i alle fall skimte fjell i det fjerne og det værste av Mesetaen er overstått noe jeg er glad og stolt over å ha forsert.
Formkurven går rett oppad og jeg kommer nok hjem med muskler i skuldrene en kroppsbygger ville blitt misunnelig over. Ryggsekken på 12 kilo er blitt rene barnematen og det har dukket opp mer og mindre hittill ukjente muskelgrupper! Vet ikke hvor mange kilo jeg har minket, men nå siger buksen av også, så jeg må ha tak i et belte. Har brukt snorene på ryggsekken for å holde buksen oppe i dag og i går, forstår det ikke helt, for matlysten er helt på topp, men man bruker jo også enorme mengder energi om dagen og dobbelt så mye i motvind tror jeg.
Har fått lære mye om fotpleie og har lovet meg selv dyrt og hellig og heretter ta mye bedre vare på mine "herrens apostler " etter denne turen!
Hadde det ikke vaert for at det er 13 km før neste plass, hadde jeg nok gått videre herfra også, men etter en varm dusj og og en liten siesta er jeg nå buden på middag hos noen italienske gutter jeg har truffet til og fra på Caminoen, sammen med en artig koreansk pike.
Det kan jo bli spennende. Har en mistanke om at det blir SPAGHETTI, he he, men det er jo bra med litt påfyll av karbohydrater for om bena er like samarbeidsvillige i morgen og det ikke blåser stikker og strå rundt ørene. Ja da skal jeg minsanten gå 39 km inn til Leon.
Sta som jeg er, blir det nok slik.
Får se hva morgen dagen bringer av nye eventyr, det ser i alle fall lovende ut akkurat nå her jeg sitter på den lokale baren og skriver for harde livet.
Hasta la Vista Amigos, middagen venter hos de italienske storsjarmorene:-)
søndag 12. september 2010
Pilgrimsferden 7.September.2010
Hola Amigos.
Våknet av at det blåste så det ristet i hele huset jeg lå i og regnet formelig dundret på taket!!
Hmmmm, ja ja tenkte jeg, her var det bare å la det stå til,så jeg kom meg ut av senga i 6 tiden.
Kom meg i klærne, pakket sekken og dristet meg til å stikke hodet ut i 7tiden, da var det sluttet å regne i det minste. Det som ikke var så bra var at stavene mine som er så til hjelp for å avlaste bena de var forsvunnet i løpet av natta!
Pokker og tenkte jeg, men det var ingen ting å gjore med det, bare å bite tenna sammen og gå 6 laaaaaange km i kraftig motvind ved siden av hovedveien inn mot neste by, Carrion de los Condes.
Kom på at jeg har jo ikke regntøy heller, ponchoen har jeg sendt hjem igjen i et optimistisk øyeblikk da det var 45 pluss i solen og den jeg kjøpte i Viana rivnet første dagen.
Kom meg da humpende inn med en nybandasjert fot inn til denne byen og etter en god frokost på et hotel her var humøret og optimismen tilbake.
Utenfor kirken her hørte jeg plutselig klingende Bergensk og motte 11 stk. nordmenn på vandring, dagens overraskelse!!
Denne gjengen skal bare gå til Astorga og skulle til å spise frokost, så vi ønsket hverandre Buen Camino og jeg skulle nå forsere en lang og svært steinete etappe på 17 lange km i en helt forferdelig motvind. Kan ikke si jeg gledet meg, men la nå likevel lystig i vei, ikke tale om å gi seg nå!
På vei ut av byen fant jeg en åpen Peregrinobutikk og fikk meg en ordentlig vandrestav i tre o store jubel!
Og ska sei den var god å ha over denne strekningen, turde rett og slett ikke stoppe her da var jeg redd jeg ikke hadde klart å humpe meg i gang igjen.
Klarte på et slags vis å komme meg inn til Calzadilla de la Cueza, uten at jeg kan si helt hvordan, men var utrolig glad over å komme frem til det som egentlig var dagens mål.
Etter noen kopper kraftig kaffe og oppsyking av meg sjøl, fant jeg motet og motivasjonen til å komme meg videre, for å prøve a komme ajour med skjemaet og tidsplanen. Har som mål å få en fridag i Leon.
Det måtte jo selvsagt begynne å regne idet jeg la ut igjen, men skitt au, ikke søren om jeg skulle gå tilbake. 7 km til neste stopp skulle jeg bare klare!!
Kommer godt med å ha nedarvet i genene det berømte Overlandstrasset, he he, og som min kjære mormor sier; man klarer ALLTID mer enn man tror.
Rundt neste sving traff jeg en haltende Spanjol som viste seg å hete, av alle ting: Santiago.
Vi kom oss til neste by, Ledigos i et øsepøsende regnvær ved hjelp av galgenhumor, ren trass og ukuelig optimisme.
Føttene mine var nå av alle ting begynt å bli bedre og etter noen kruttsterke kopper kaffe her i byen tok vi jammen fatt på nye 3 km.
Vi kom til Terradillos de los Templarios i 17 tiden til et helt nytt og kjempefint Alberge som ligger klin i hovedveienn. Lykkelige og meget fornøyd med oss selv kom vi oss i hus i stormkastene og etter en deilig dusj, forpleie og en nydelig 3-retters middag er livet atter godt!!
Er rimelig stiv i skuldrene i kveld, men tenker en god natts søvn skal hjelpe på det. 32,6 km ble det i dag og i sterk motvind og heftige regnbyger synes jeg det er lov å si seg meget fornøyd med dagen.
I morgen er det atter en dag og det minker på Mesetaen. Det er til og med meldt bedre vær og med stor optimisme skal jeg nå snart finne senga mi, i kveld har jeg til og med fatt en ordentlig DYNE.
Dagens ord:
Motgang gjor deg sterk, og du klarer ALLTID mer enn du tror.
Våknet av at det blåste så det ristet i hele huset jeg lå i og regnet formelig dundret på taket!!
Hmmmm, ja ja tenkte jeg, her var det bare å la det stå til,så jeg kom meg ut av senga i 6 tiden.
Kom meg i klærne, pakket sekken og dristet meg til å stikke hodet ut i 7tiden, da var det sluttet å regne i det minste. Det som ikke var så bra var at stavene mine som er så til hjelp for å avlaste bena de var forsvunnet i løpet av natta!
Pokker og tenkte jeg, men det var ingen ting å gjore med det, bare å bite tenna sammen og gå 6 laaaaaange km i kraftig motvind ved siden av hovedveien inn mot neste by, Carrion de los Condes.
Kom på at jeg har jo ikke regntøy heller, ponchoen har jeg sendt hjem igjen i et optimistisk øyeblikk da det var 45 pluss i solen og den jeg kjøpte i Viana rivnet første dagen.
Kom meg da humpende inn med en nybandasjert fot inn til denne byen og etter en god frokost på et hotel her var humøret og optimismen tilbake.
Utenfor kirken her hørte jeg plutselig klingende Bergensk og motte 11 stk. nordmenn på vandring, dagens overraskelse!!
Denne gjengen skal bare gå til Astorga og skulle til å spise frokost, så vi ønsket hverandre Buen Camino og jeg skulle nå forsere en lang og svært steinete etappe på 17 lange km i en helt forferdelig motvind. Kan ikke si jeg gledet meg, men la nå likevel lystig i vei, ikke tale om å gi seg nå!
På vei ut av byen fant jeg en åpen Peregrinobutikk og fikk meg en ordentlig vandrestav i tre o store jubel!
Og ska sei den var god å ha over denne strekningen, turde rett og slett ikke stoppe her da var jeg redd jeg ikke hadde klart å humpe meg i gang igjen.
Klarte på et slags vis å komme meg inn til Calzadilla de la Cueza, uten at jeg kan si helt hvordan, men var utrolig glad over å komme frem til det som egentlig var dagens mål.
Etter noen kopper kraftig kaffe og oppsyking av meg sjøl, fant jeg motet og motivasjonen til å komme meg videre, for å prøve a komme ajour med skjemaet og tidsplanen. Har som mål å få en fridag i Leon.
Det måtte jo selvsagt begynne å regne idet jeg la ut igjen, men skitt au, ikke søren om jeg skulle gå tilbake. 7 km til neste stopp skulle jeg bare klare!!
Kommer godt med å ha nedarvet i genene det berømte Overlandstrasset, he he, og som min kjære mormor sier; man klarer ALLTID mer enn man tror.
Rundt neste sving traff jeg en haltende Spanjol som viste seg å hete, av alle ting: Santiago.
Vi kom oss til neste by, Ledigos i et øsepøsende regnvær ved hjelp av galgenhumor, ren trass og ukuelig optimisme.
Føttene mine var nå av alle ting begynt å bli bedre og etter noen kruttsterke kopper kaffe her i byen tok vi jammen fatt på nye 3 km.
Vi kom til Terradillos de los Templarios i 17 tiden til et helt nytt og kjempefint Alberge som ligger klin i hovedveienn. Lykkelige og meget fornøyd med oss selv kom vi oss i hus i stormkastene og etter en deilig dusj, forpleie og en nydelig 3-retters middag er livet atter godt!!
Er rimelig stiv i skuldrene i kveld, men tenker en god natts søvn skal hjelpe på det. 32,6 km ble det i dag og i sterk motvind og heftige regnbyger synes jeg det er lov å si seg meget fornøyd med dagen.
I morgen er det atter en dag og det minker på Mesetaen. Det er til og med meldt bedre vær og med stor optimisme skal jeg nå snart finne senga mi, i kveld har jeg til og med fatt en ordentlig DYNE.
Dagens ord:
Motgang gjor deg sterk, og du klarer ALLTID mer enn du tror.
Pilegrimsferden 6.September.2010
Etter en heller urolig natt i kirken ble vi vekket av at folk begynte å gå i sekstiden. Frokosten var bestemt til kl.0730, men folk gikk.
Vi ble til endes, vi måtte jo si ordentlig farvel til det koselige vertskapet vårt,samt skrive i gjesteboken :-)
Vi startet dagen med å gå over broen og inn i en ny provins, Palencia.
Passerte Itero de la Vega etter 2 km, og fortsatte nye 8 km til Bodadilla del Camino langs paddeflat sti langs en lang kanal. Canal de Castillia, som er 207 km lang kanal med hele 49 sluser, ble bygget på midten av 1700 tallet. Vi gikk og fantaserte om at det var krokodiller i kanalen da det var ganske så sumpaktigt vann.
Vi stoppet innom Alberget Bodadilla de Camino og fikk en herlig overraskelse i form av ENORME kopper kaffe og en svært sjarmerende servitor som raskt ble døpt Casanova Mini,he he. Kaffen smakte helt fortreffelig ogSolvoer var mektig imponeert og glad for litt ordentlig kaffe.
Hun er jo nærmest avvent på det også nå!
Pilegrimene fortsatte inn mot neste stopp Fromista i fin driv etter koffeintilskudd og banansjokolade som trengtes etter en heller søvnløs natt i kirken.
På tur inn mot Fromista kunne vi beskue 4 av de 49 sluseportene. Imponerende!
I denne byen tok vi alle farvel med hverandre-Reidun tok taxi tilbake til de to andre ventende damene i Burgos-og Constance tok taxi og buss videre til Leon-der hun venter paa at jeg skal forsere resten av Mesetaen..som blir baade spennende og utfordrende paa egenhaand.
Rotet litt med å finne veien ut av Fromista veldig dårlig merking her, fant en luguber bar/butikk der vi provianterte fersk frukt og kom meg ut igjen i en faderlig fart da det satt en heller tvilsom forsamling gringoer der inne. Traff en tannløs gammel kone jeg spurte om veien på mitt haltende spansk og ble vist veien ut av byen. Tok veien som går utenom hovedveien og det ble en heller ensom tur ja. På 18 km så jeg ikke ett eneste menneske, langs en bortimot endesløs sti jeg gikk.
Følte meg omtrent som det siste mennesket på jord og som om ikke det var nok begynte det å dukke opp veldig mørke skyer og det blåste heller friskt!
Føttene mine er ikke de beste i dag heller, har drevet og doktorert på min venstre lilletå og den har vokst kan man si, så ganglaget har så absolutt vært bedre enn i dag, men etter mye om og men kom jeg da frem til Villalcazar de Sirga og fikk meg et rom for natta på et nydelig Hostel.
Overlykkelig over å være fremme følte jeg meg som et nytt og bedre menneske etter et langt og varmt bad på rommet.
Var i kirken her også Iglesia Santa Maria la Blanca der de har en berømt og nydelig skulptur av en hvit Madonna og et helt fortryllende bilde av Jesus, helt til å forelske seg i altså!
På torgplassen har de også en pilgrimsskultptur i bronse som nok finnes på mange fotos runt om i verden.
Inne i den lokale baren hvor jeg spiste en sen middag ble jeg behørig sjarmert av byens krigshelt, en gammel herremann som insisterte på å spandere øl på meg når han hørte jeg kom helt fra Norge.
Fikk også en grundig innforing i byens lokalhistorie.
Ble til og med invitert på gregoriansk konsert i et et kloster i nabobyen, men takket pent nei da jeg var stuptrett av dagens strabaser og humping på bortimot en fot de siste 8 km. Lettere bekymret over været kom jeg meg til sengs i 22t og akkurat da brøt uværet løs.
Full storm og et øsende regnvær fikk jeg som selskap inn i nattesøvnen som ble heller dårlig denne natta også.
Dagens ord:
Det finnes ingen Camino, du lager den selv i det du går den.
Vi ble til endes, vi måtte jo si ordentlig farvel til det koselige vertskapet vårt,samt skrive i gjesteboken :-)
Vi startet dagen med å gå over broen og inn i en ny provins, Palencia.
Passerte Itero de la Vega etter 2 km, og fortsatte nye 8 km til Bodadilla del Camino langs paddeflat sti langs en lang kanal. Canal de Castillia, som er 207 km lang kanal med hele 49 sluser, ble bygget på midten av 1700 tallet. Vi gikk og fantaserte om at det var krokodiller i kanalen da det var ganske så sumpaktigt vann.
Vi stoppet innom Alberget Bodadilla de Camino og fikk en herlig overraskelse i form av ENORME kopper kaffe og en svært sjarmerende servitor som raskt ble døpt Casanova Mini,he he. Kaffen smakte helt fortreffelig ogSolvoer var mektig imponeert og glad for litt ordentlig kaffe.
Hun er jo nærmest avvent på det også nå!
Pilegrimene fortsatte inn mot neste stopp Fromista i fin driv etter koffeintilskudd og banansjokolade som trengtes etter en heller søvnløs natt i kirken.
På tur inn mot Fromista kunne vi beskue 4 av de 49 sluseportene. Imponerende!
I denne byen tok vi alle farvel med hverandre-Reidun tok taxi tilbake til de to andre ventende damene i Burgos-og Constance tok taxi og buss videre til Leon-der hun venter paa at jeg skal forsere resten av Mesetaen..som blir baade spennende og utfordrende paa egenhaand.
Rotet litt med å finne veien ut av Fromista veldig dårlig merking her, fant en luguber bar/butikk der vi provianterte fersk frukt og kom meg ut igjen i en faderlig fart da det satt en heller tvilsom forsamling gringoer der inne. Traff en tannløs gammel kone jeg spurte om veien på mitt haltende spansk og ble vist veien ut av byen. Tok veien som går utenom hovedveien og det ble en heller ensom tur ja. På 18 km så jeg ikke ett eneste menneske, langs en bortimot endesløs sti jeg gikk.
Følte meg omtrent som det siste mennesket på jord og som om ikke det var nok begynte det å dukke opp veldig mørke skyer og det blåste heller friskt!
Føttene mine er ikke de beste i dag heller, har drevet og doktorert på min venstre lilletå og den har vokst kan man si, så ganglaget har så absolutt vært bedre enn i dag, men etter mye om og men kom jeg da frem til Villalcazar de Sirga og fikk meg et rom for natta på et nydelig Hostel.
Overlykkelig over å være fremme følte jeg meg som et nytt og bedre menneske etter et langt og varmt bad på rommet.
Var i kirken her også Iglesia Santa Maria la Blanca der de har en berømt og nydelig skulptur av en hvit Madonna og et helt fortryllende bilde av Jesus, helt til å forelske seg i altså!
På torgplassen har de også en pilgrimsskultptur i bronse som nok finnes på mange fotos runt om i verden.
Inne i den lokale baren hvor jeg spiste en sen middag ble jeg behørig sjarmert av byens krigshelt, en gammel herremann som insisterte på å spandere øl på meg når han hørte jeg kom helt fra Norge.
Fikk også en grundig innforing i byens lokalhistorie.
Ble til og med invitert på gregoriansk konsert i et et kloster i nabobyen, men takket pent nei da jeg var stuptrett av dagens strabaser og humping på bortimot en fot de siste 8 km. Lettere bekymret over været kom jeg meg til sengs i 22t og akkurat da brøt uværet løs.
Full storm og et øsende regnvær fikk jeg som selskap inn i nattesøvnen som ble heller dårlig denne natta også.
Dagens ord:
Det finnes ingen Camino, du lager den selv i det du går den.
Pilegrimsferden 5.September.2010
Buenos Dias Amigos:-))..
Pikene og den gode damen Reidun startet dagen med å fylle vann i fontenen ved kirken, som angivelig skal vaere hellig vann. Hontanas betyr fontene .
Vi spiste frokost i den lokale butikken der vi også hadde et gledelig gjensyn med Edita som vi traff på alberget i San Bol i går, meget spennede dame med en sterk historie som det er mange av langs Caminoen.
Vi marsjerte av gårde i god stil og etter 5 km kom vi til ruinene av Convento de San Anton der veien går rett gjennom klosterruinene.
Fortsatte mot byen Castrojeritz som betyr "den lange byen" siden den strekker seg langs foten av av fjellet. En veldig fin by i alle fall og med lange vakre allèer med gamle fine trær hele veien de siste kilometrene inn mot byen. Noe vi satte stor pris på da solen steikte og det var i alle fall gode 40 pluss.
Hadde en pust i bakken ved et stort kors i utkanten av byen og hørte på et opptak fra boken Pilgrimsturen av P.Coelho som var om akkurat denne plassen.
Kaffe i en bar ved siden av den berømte stiftskirken Colegiata de Santa Maria de Manzano-som vi også besøkte.
Vi spiste også lunsj inne i selve byen for vi gikk over fjellet Alto de Mostelares, 900 m .o.h.
O`hoi-det var en "heller HOT" opplevelse i steikende SOL og skyfri himmel.
Vi ble rikt belønnet på toppen med en FANTASTISK utsikt over dette enorme området, som ble behørig avbildet for ettertiden.
Etter noen km kom vi til dagens mål kirken Ermite de San Nicholas, et lite herberge med plass til tolv stk som drives av frivillige fra en Italiensk kirke.
Vaart vertskap var Joseppe, en eldre munter herremann og Alissia fra Sicilia.
Det sies at Frans av Assisi har overnattet her og også Hellige Birgitta, Paulo Coelho og mange flere.
Ble en veldig spesiell kveld med felles middag i kirken. Det finnes ikke strøm her men vi kunne dusje i et nybygg bak kirken. Fellesdusj er jo alltid spennede.
Alissia hadde laget nyyyydelig middag og den ble innledet av en fotvaskseremoni.
Etter middagen ble det muntert samvær. Joseppe spilte gitar og Solvor og Constance trakterte kalebass og tamburin.
Solvor har fått enda et nytt navn, O`sole mio, som Joseppe også sang til ære for henne.
Før vi var mette etter mange opplevelser var vi på broen og studerte Melkeveien i den klare natten, det var et FANTASTISK SYN.
Krabbet oss i seng kl.22, etter en nesten magisk kveld i kirken:-)
Pikene og den gode damen Reidun startet dagen med å fylle vann i fontenen ved kirken, som angivelig skal vaere hellig vann. Hontanas betyr fontene .
Vi spiste frokost i den lokale butikken der vi også hadde et gledelig gjensyn med Edita som vi traff på alberget i San Bol i går, meget spennede dame med en sterk historie som det er mange av langs Caminoen.
Vi marsjerte av gårde i god stil og etter 5 km kom vi til ruinene av Convento de San Anton der veien går rett gjennom klosterruinene.
Fortsatte mot byen Castrojeritz som betyr "den lange byen" siden den strekker seg langs foten av av fjellet. En veldig fin by i alle fall og med lange vakre allèer med gamle fine trær hele veien de siste kilometrene inn mot byen. Noe vi satte stor pris på da solen steikte og det var i alle fall gode 40 pluss.
Hadde en pust i bakken ved et stort kors i utkanten av byen og hørte på et opptak fra boken Pilgrimsturen av P.Coelho som var om akkurat denne plassen.
Kaffe i en bar ved siden av den berømte stiftskirken Colegiata de Santa Maria de Manzano-som vi også besøkte.
Vi spiste også lunsj inne i selve byen for vi gikk over fjellet Alto de Mostelares, 900 m .o.h.
O`hoi-det var en "heller HOT" opplevelse i steikende SOL og skyfri himmel.
Vi ble rikt belønnet på toppen med en FANTASTISK utsikt over dette enorme området, som ble behørig avbildet for ettertiden.
Etter noen km kom vi til dagens mål kirken Ermite de San Nicholas, et lite herberge med plass til tolv stk som drives av frivillige fra en Italiensk kirke.
Vaart vertskap var Joseppe, en eldre munter herremann og Alissia fra Sicilia.
Det sies at Frans av Assisi har overnattet her og også Hellige Birgitta, Paulo Coelho og mange flere.
Ble en veldig spesiell kveld med felles middag i kirken. Det finnes ikke strøm her men vi kunne dusje i et nybygg bak kirken. Fellesdusj er jo alltid spennede.
Alissia hadde laget nyyyydelig middag og den ble innledet av en fotvaskseremoni.
Etter middagen ble det muntert samvær. Joseppe spilte gitar og Solvor og Constance trakterte kalebass og tamburin.
Solvor har fått enda et nytt navn, O`sole mio, som Joseppe også sang til ære for henne.
Før vi var mette etter mange opplevelser var vi på broen og studerte Melkeveien i den klare natten, det var et FANTASTISK SYN.
Krabbet oss i seng kl.22, etter en nesten magisk kveld i kirken:-)
Pilegrimsferden 4.September.2010
4.sept.
Burgos-Hontanas, 30 km
Pikene og den gode damen Reidun fra Sunnmøre startet dagen med avgang kl.7. Vi forserte raskt 5 km etter en lang og heller kjedelig vei ut av byen til vi kom til Tardejos, kun avbrutt av noen latteranfall etter veien..bl.a.så vi en kornbonde dure forbi oss ifort Paisleymønstret skjøet.
Kaffe og frokost i Tardejos, før vi for alvor begynte å komme ut på Tieraa de Campos, også kalt Mesetaen, den mest fryktede etappen på hele caminoen. Ikke uten grunn, da den går over nærmest endesløse strekninger uten så mye som et tre å se. Bare kornåkrer og sletter så langt øyet kan se.
Mange tar buss til Leon, men da går de jo også glipp av mye. Landskapet er karrig, det er til dels veldig steinete og man utsettes for alle typer vær, her snur det fort.
På nettene er det en fantastisk nattehimmel her, man ser Melkeveien helt tydelig. Et fantastisk syn. Mesetaen kalles også Spanias kornkammer det er i alle fall et enormt dyrkningsomraade for korn og ligger på 800 m.o.h
Lunsj denne dagen var i Hornillos del Camino, før vi gikk videre.
Vi stoppet så i San Bol som ligger helt alene, som en liten oase med et lite herberge med plass til 6 stk.. Dette ligger ved en kilde som sies å være hellig vann og vi tok et herlig og forfriskende fotbad her før vi fortsatte og plutselig så Hontanas som aapenbarte seg i en heller bratt nedoverbakke.
Veldig liten landsby med tre herberger og et lite Hostal.
Det ble en tidlig kveld med en heller tvilsom middag. Med småsure serveringsdamer ble jeg lysten på pepper og hentet selv dette i et skap med bordet, men det skulle jeg ikke gjort det ble behørig anmerket og satt på plass igjen.
Forunderlige greier. I alle kafeer og barer/rest.vi har vært slenger alle uten unntak alt av boss og dritt rett på gulvet, til og med sneiper selv om det står askebeger overalt.
Pikene har konkludert med at vi kunne tjent en formue på å avholde kurs i service og smilekurs paa denne strekningen.
I morgen er vi klar for overnatting i en bitteliten kirke, Ermita de San Nicholas blir spennende.
Hasta Luego.
Burgos-Hontanas, 30 km
Pikene og den gode damen Reidun fra Sunnmøre startet dagen med avgang kl.7. Vi forserte raskt 5 km etter en lang og heller kjedelig vei ut av byen til vi kom til Tardejos, kun avbrutt av noen latteranfall etter veien..bl.a.så vi en kornbonde dure forbi oss ifort Paisleymønstret skjøet.
Kaffe og frokost i Tardejos, før vi for alvor begynte å komme ut på Tieraa de Campos, også kalt Mesetaen, den mest fryktede etappen på hele caminoen. Ikke uten grunn, da den går over nærmest endesløse strekninger uten så mye som et tre å se. Bare kornåkrer og sletter så langt øyet kan se.
Mange tar buss til Leon, men da går de jo også glipp av mye. Landskapet er karrig, det er til dels veldig steinete og man utsettes for alle typer vær, her snur det fort.
På nettene er det en fantastisk nattehimmel her, man ser Melkeveien helt tydelig. Et fantastisk syn. Mesetaen kalles også Spanias kornkammer det er i alle fall et enormt dyrkningsomraade for korn og ligger på 800 m.o.h
Lunsj denne dagen var i Hornillos del Camino, før vi gikk videre.
Vi stoppet så i San Bol som ligger helt alene, som en liten oase med et lite herberge med plass til 6 stk.. Dette ligger ved en kilde som sies å være hellig vann og vi tok et herlig og forfriskende fotbad her før vi fortsatte og plutselig så Hontanas som aapenbarte seg i en heller bratt nedoverbakke.
Veldig liten landsby med tre herberger og et lite Hostal.
Det ble en tidlig kveld med en heller tvilsom middag. Med småsure serveringsdamer ble jeg lysten på pepper og hentet selv dette i et skap med bordet, men det skulle jeg ikke gjort det ble behørig anmerket og satt på plass igjen.
Forunderlige greier. I alle kafeer og barer/rest.vi har vært slenger alle uten unntak alt av boss og dritt rett på gulvet, til og med sneiper selv om det står askebeger overalt.
Pikene har konkludert med at vi kunne tjent en formue på å avholde kurs i service og smilekurs paa denne strekningen.
I morgen er vi klar for overnatting i en bitteliten kirke, Ermita de San Nicholas blir spennende.
Hasta Luego.
Pilegrimsferden 3.September.2010
Det ble en herlig fridag i Burgos som startet med at vi våknet til sol og blå himmel, strålende fin morgen. Vi entret byen med melodien til O sole mio, en god start. Vi bevilget oss en deilig frokost på Plaza Mayor hvor vi overvar et yrende folkeliv, spenndende bare å sitte og se på folk.
Det ble litt shopping av nødvendige saker og ting, og masse sightseeing. En utrolig vakker by Burgos.
Constance og Solvor spiste en deilig og meget smakfull middag på en vegetar rest hun hadde funnet på nettet. Du store alpakka så god mat vi fikk. Nesten så jeg vurderer å bli vegeterianer.
Jeg brukte mange timer på å utforske den enorme katedralen. Ikke rart de har brukt mange hundre år på å fullføre denne. Ren og skjær galskap, men vakker er den. Har aldri sett så mye pomp og prakt i hele mitt liv. Sender noen tanker til alle de som må ha sultet og dødd for å kunne bygge denne arkitektoniske kolossen. ..men vakker, ja det er den så absolutt.
Var på messe i Capilla del Santo Christo kapellet, der pilgrimmer kommer for å be og der det skjer mirakler. Og jeg kan skrive under på at det ble en helt spesiell stund der det så absolut skjedde mye rundt meg. Etter en beveget stund der inne var det for en siste hyggestund på Plazaen for det ble en tidlig kveld og planlegging av neste dags etappe som blir mil lang og går til Hontanas.
Det ble litt shopping av nødvendige saker og ting, og masse sightseeing. En utrolig vakker by Burgos.
Constance og Solvor spiste en deilig og meget smakfull middag på en vegetar rest hun hadde funnet på nettet. Du store alpakka så god mat vi fikk. Nesten så jeg vurderer å bli vegeterianer.
Jeg brukte mange timer på å utforske den enorme katedralen. Ikke rart de har brukt mange hundre år på å fullføre denne. Ren og skjær galskap, men vakker er den. Har aldri sett så mye pomp og prakt i hele mitt liv. Sender noen tanker til alle de som må ha sultet og dødd for å kunne bygge denne arkitektoniske kolossen. ..men vakker, ja det er den så absolutt.
Var på messe i Capilla del Santo Christo kapellet, der pilgrimmer kommer for å be og der det skjer mirakler. Og jeg kan skrive under på at det ble en helt spesiell stund der det så absolut skjedde mye rundt meg. Etter en beveget stund der inne var det for en siste hyggestund på Plazaen for det ble en tidlig kveld og planlegging av neste dags etappe som blir mil lang og går til Hontanas.
lørdag 4. september 2010
Pilgrimsferden 2.September.2010
Buenos Dias!
I dag startet pikene med en deilig frokost på selvstyr hos vårt trivelige vertskap. De lå og sov og alt stod klart.Vi spiste altså et brød på ca.1 meter, og god sprett var det i det også. Det skvatt veggimellom ut av brødristeren!! Solvor var overbegeistret over å få en hel kanne med traktekaffe, da hun nærmest er avvent, ordentlig kaffe. Halleluja !!!!
Sammen med en av våre nye venn fra Sjoholt, Reidun, tok vi fatt på dagens etappe ut av Atapuerca og over fjellet Matagrande.
Atapuerca er ett av verdens mest interessante områder for utgravninger. Forgjengerene til Homo Sapiens, Homo Antesecor er funnet her noe som har ført grottene i området på verdensarvslisten.
Det var fryktelig steinete over fjellet, men det gikk greitt for spreke piker!!
På toppen stod et stort kors. Vi fant også en steinsirkel og vi fant ut at parallelt med stien var et gedigent militaert omraade.
Fenomenal utsikt over området og vi kunne nå skimte Burgos i det fjerne.
Vi stoppet i en liten landsby kaldt Orbaneja, siste stopp før innfarten til Burgos.
Vi måtte traske over en mil gjennom forstaden for vi endelig kom inn til gamlebyen. Og for et syn!!!Katedralen Santa Maria er bare helt enorm. De to hovedtårnene er 84 m høye og bygningen er så utsmykket og full av skulpturer at det blir nesten for mye. Helt overveldende. Ikke rart det tok flere hundre år og gud vite hvor mange arkitekter for å ferdigstille dette prosjektet som minner aldri så lite om Kølnerdomen. Det var visst nok Johan fra Køln som sluttførte bygget på 1400 tallet.
Nesten ren magi, dette bygget. Det kan i alle fall ikke beskrives med ord, det må sees!!
14 kapeller finnes i denne katedralen og i det ene, som jeg skal besøke i morgen er Capilla del Santo Christo de Burgos. Her pleier pilgrimmer å be og mange hevder å ha opplevd mirakler her.
Najonalhelten El Sid og hans kone Jimene er begravd her i katedralen. Gleder meg virkelig til å utforske byen og alt dette, mer i morgen. Da har vi en velfortjent FRIDAG etter fullførte 291 km, vi skal nå begynner på Mesetaen, den Spanske høyslette som er den hardeste etappen hittil. Det er ikke for pyser.
Vi klarte også det kunststykket å møte en Bergenser, av alle ting. Foran katedralen , da vi kom anstigende. Han jobbet som guide og tolk her, og gav oss mange gode tips for fridagen. Herlig!!!
For anledningen bor vi på et lite hotell. Vi har altan og balkongdorer med utsikt rett på katedralens kortside. FANTASTISK utsikt.
Meson del Cid kan anbefales, selvsagt oppkalt etter nasjonalhelten herfra.
Etter en god dusj og deilig middag, tumlet vi til seng, mette og stappfulle av inntrykk etter nok en innholdsrik dag. Burgos er forøvrig hovedstaden i provinsen Burgos-med 175000 innbyggere.
Dagens ord:
Kjaerlighet gir alt en dypere mening.
P.Coelho.
I dag startet pikene med en deilig frokost på selvstyr hos vårt trivelige vertskap. De lå og sov og alt stod klart.Vi spiste altså et brød på ca.1 meter, og god sprett var det i det også. Det skvatt veggimellom ut av brødristeren!! Solvor var overbegeistret over å få en hel kanne med traktekaffe, da hun nærmest er avvent, ordentlig kaffe. Halleluja !!!!
Sammen med en av våre nye venn fra Sjoholt, Reidun, tok vi fatt på dagens etappe ut av Atapuerca og over fjellet Matagrande.
Atapuerca er ett av verdens mest interessante områder for utgravninger. Forgjengerene til Homo Sapiens, Homo Antesecor er funnet her noe som har ført grottene i området på verdensarvslisten.
Det var fryktelig steinete over fjellet, men det gikk greitt for spreke piker!!
På toppen stod et stort kors. Vi fant også en steinsirkel og vi fant ut at parallelt med stien var et gedigent militaert omraade.
Fenomenal utsikt over området og vi kunne nå skimte Burgos i det fjerne.
Vi stoppet i en liten landsby kaldt Orbaneja, siste stopp før innfarten til Burgos.
Vi måtte traske over en mil gjennom forstaden for vi endelig kom inn til gamlebyen. Og for et syn!!!Katedralen Santa Maria er bare helt enorm. De to hovedtårnene er 84 m høye og bygningen er så utsmykket og full av skulpturer at det blir nesten for mye. Helt overveldende. Ikke rart det tok flere hundre år og gud vite hvor mange arkitekter for å ferdigstille dette prosjektet som minner aldri så lite om Kølnerdomen. Det var visst nok Johan fra Køln som sluttførte bygget på 1400 tallet.
Nesten ren magi, dette bygget. Det kan i alle fall ikke beskrives med ord, det må sees!!
14 kapeller finnes i denne katedralen og i det ene, som jeg skal besøke i morgen er Capilla del Santo Christo de Burgos. Her pleier pilgrimmer å be og mange hevder å ha opplevd mirakler her.
Najonalhelten El Sid og hans kone Jimene er begravd her i katedralen. Gleder meg virkelig til å utforske byen og alt dette, mer i morgen. Da har vi en velfortjent FRIDAG etter fullførte 291 km, vi skal nå begynner på Mesetaen, den Spanske høyslette som er den hardeste etappen hittil. Det er ikke for pyser.
Vi klarte også det kunststykket å møte en Bergenser, av alle ting. Foran katedralen , da vi kom anstigende. Han jobbet som guide og tolk her, og gav oss mange gode tips for fridagen. Herlig!!!
For anledningen bor vi på et lite hotell. Vi har altan og balkongdorer med utsikt rett på katedralens kortside. FANTASTISK utsikt.
A room with a view :-)
Meson del Cid kan anbefales, selvsagt oppkalt etter nasjonalhelten herfra.
Etter en god dusj og deilig middag, tumlet vi til seng, mette og stappfulle av inntrykk etter nok en innholdsrik dag. Burgos er forøvrig hovedstaden i provinsen Burgos-med 175000 innbyggere.
Dagens ord:
Kjaerlighet gir alt en dypere mening.
P.Coelho.
Pilgrimsferden 1.September.2010
Hola Amigos :-))..
Den første dagen i September startet på herberget kl.6, og 7 var vi atter på vandring. Vi gikk etter en fin gruset sti temmelig rett frem i 4 km før vi kom til Tosantos. I Tosantos kunne vi se grotter der det har bodd eremittert og i en av grottene ligger det klistret inn en kirke, Nuestra Senora de Pena.
Vi tror ikke akkurat at denne eremitt tilværelsen hadde passet oss pikene,vi er litt for sosiale til det.
12 km etter start ble det endelig frokost i landsbyen Villefranca Montes de Oca etter igjen å ha passert utallige kornåkre og halmstakker digre som bolighus.
Betimelig nok begynte det å regne akkurat idet vi gikk videre, selvfølgelig akkurat foran kirken og dermed vi gikk inn der for å iføre oss regnsponchoene. Der inne fant vi en annen skatt på Camonoenen En diger musling som er fraktet helt fra Filippinene, den fungerer som beholder for vievann.
Og nå kommer det beste. Jeg la meg ned på en kirkebenk for å riste litt blod ned i fottene mine da jeg horte en lyd jeg ikke fikk til å passe inn i en kirke. Næmlig lystige tikk takk fra en bestefarsklokke!!
Og ganske riktig, på veggen mellom et alter med uante mengder bladgull og en aldeles nydelig statue av Jomfru Maria, hang altså en bestefarsklokke. Knallbra!!
Turen gikk videre opp noen bratte bakker til Montes de Oca-Gaasefjellene og inn i en nasjonalpark. Der skulle det angiveligvis være mulig å se hoppende geitebukker, men vi så ikke snurten av et eneste krummet horn.
Vi kom opp på noen vakre men akk så lange strekninger, gjennom flott barskog med rosslyng som lyste i lilla så langt øyet kunne se, man skulle nesten tro vi var i den norske fjellheimen etter floraen å bedømme. Vi kom til slutt ut av skogen til et lite klostersamfunn, San Juan de Ortega hor vi spiste deilig lunsj. I herberget der var det visstnok lus i sengene så pikene kom seg raskt videre. Vi traff et veldig hyggelig engelsk par i 60 årene, som hadde syklet helt fra Portsmoth!
Pilegrimene gikk 2,5 km videre, gjennom landskap som kunne minne om savannen i Afrika, før vi kom til den liten landsbyen Ages som like gjerne kunne ligget i England, skikkelig store kontraster i dag!!
Etter nye 3,5 km langs hovedveien kom vi endelig til Atapuerca, en liten plass som er på verdensarvslisten til Unesco, her finnes grotter og fossiler etter Europas eldste beboere, Homo Antecesor (850000 år gamle).
Pikene fant her et veldig koselig Rural hotel/Auberge-Papasol(Rural betyr at da bor man hjemme hos noen privat) Her fikk vi også et gledelig gjensyn med våre norske damevenner fra Sunnmøre/Nordmøre.
Dagen endte altså opp med at vi gikk 30,2 km, noe som har gjort den til den hittil lengste etappen. Beina er overraskende gode hos oss. Vi er heldige for det er veldig mange som har problemer med føttene/knærne. Kroppen har vent seg til aa baere ryggsekken, de er rundt 12 kg nå, men det går helt greit og det er god trim. Ingen tvil om det vi blir smukkere og smukkere. Shortsen min glidde rett ned idag og satser på at det er et GODT tegn. Altså, renselse for både kropp og sjel, en slik tur. Alle hadde nok hatt godt av en slik timeout fra hverdagens kjas,mas og forpliktelser.
Herlig å leve i nuet og vite at det du trenger....ja det har i sekken.
Ting får en helt annen betydning på en slik vandring. Man ser hva som betyr noe i livet og det er godt å kjenne på.
Hasta la Vista :-)
Dagens ord:
Lysets kriger er fast i troen. Fordi han tror på mirakler, skjer det mirakler. Fordi han er forvisset om at hans tanker kan forandre hans liv, begynner livet å forandre seg. Fordi han er sikker på å finne kjærlighet, opplever han kjærligheten.
P.Coelho
Den første dagen i September startet på herberget kl.6, og 7 var vi atter på vandring. Vi gikk etter en fin gruset sti temmelig rett frem i 4 km før vi kom til Tosantos. I Tosantos kunne vi se grotter der det har bodd eremittert og i en av grottene ligger det klistret inn en kirke, Nuestra Senora de Pena.
Vi tror ikke akkurat at denne eremitt tilværelsen hadde passet oss pikene,vi er litt for sosiale til det.
12 km etter start ble det endelig frokost i landsbyen Villefranca Montes de Oca etter igjen å ha passert utallige kornåkre og halmstakker digre som bolighus.
Betimelig nok begynte det å regne akkurat idet vi gikk videre, selvfølgelig akkurat foran kirken og dermed vi gikk inn der for å iføre oss regnsponchoene. Der inne fant vi en annen skatt på Camonoenen En diger musling som er fraktet helt fra Filippinene, den fungerer som beholder for vievann.
Og nå kommer det beste. Jeg la meg ned på en kirkebenk for å riste litt blod ned i fottene mine da jeg horte en lyd jeg ikke fikk til å passe inn i en kirke. Næmlig lystige tikk takk fra en bestefarsklokke!!
Og ganske riktig, på veggen mellom et alter med uante mengder bladgull og en aldeles nydelig statue av Jomfru Maria, hang altså en bestefarsklokke. Knallbra!!
Turen gikk videre opp noen bratte bakker til Montes de Oca-Gaasefjellene og inn i en nasjonalpark. Der skulle det angiveligvis være mulig å se hoppende geitebukker, men vi så ikke snurten av et eneste krummet horn.
Vi kom opp på noen vakre men akk så lange strekninger, gjennom flott barskog med rosslyng som lyste i lilla så langt øyet kunne se, man skulle nesten tro vi var i den norske fjellheimen etter floraen å bedømme. Vi kom til slutt ut av skogen til et lite klostersamfunn, San Juan de Ortega hor vi spiste deilig lunsj. I herberget der var det visstnok lus i sengene så pikene kom seg raskt videre. Vi traff et veldig hyggelig engelsk par i 60 årene, som hadde syklet helt fra Portsmoth!
Pilegrimene gikk 2,5 km videre, gjennom landskap som kunne minne om savannen i Afrika, før vi kom til den liten landsbyen Ages som like gjerne kunne ligget i England, skikkelig store kontraster i dag!!
Etter nye 3,5 km langs hovedveien kom vi endelig til Atapuerca, en liten plass som er på verdensarvslisten til Unesco, her finnes grotter og fossiler etter Europas eldste beboere, Homo Antecesor (850000 år gamle).
Pikene fant her et veldig koselig Rural hotel/Auberge-Papasol(Rural betyr at da bor man hjemme hos noen privat) Her fikk vi også et gledelig gjensyn med våre norske damevenner fra Sunnmøre/Nordmøre.
Dagen endte altså opp med at vi gikk 30,2 km, noe som har gjort den til den hittil lengste etappen. Beina er overraskende gode hos oss. Vi er heldige for det er veldig mange som har problemer med føttene/knærne. Kroppen har vent seg til aa baere ryggsekken, de er rundt 12 kg nå, men det går helt greit og det er god trim. Ingen tvil om det vi blir smukkere og smukkere. Shortsen min glidde rett ned idag og satser på at det er et GODT tegn. Altså, renselse for både kropp og sjel, en slik tur. Alle hadde nok hatt godt av en slik timeout fra hverdagens kjas,mas og forpliktelser.
Herlig å leve i nuet og vite at det du trenger....ja det har i sekken.
Ting får en helt annen betydning på en slik vandring. Man ser hva som betyr noe i livet og det er godt å kjenne på.
Hasta la Vista :-)
Dagens ord:
Lysets kriger er fast i troen. Fordi han tror på mirakler, skjer det mirakler. Fordi han er forvisset om at hans tanker kan forandre hans liv, begynner livet å forandre seg. Fordi han er sikker på å finne kjærlighet, opplever han kjærligheten.
P.Coelho
Pilgrimsferden 31.August.2010
Pilgrimene startet dagen i 0630 tiden og etter en rask frokost bestemte vi oss for å vente med å gå til vi hadde sett utstillingen i museet til katedralen og den åpnet ikke før 9 så vi tilbrakte en times tid i kirken med vente og skrive litt. Av alle ting begynte vi med YOGAøvelser!! Bøy og tøy og morgengymnastikk i og utenfor kirker, er siste skrik.
Katedralen her er bare helt fantastisk og de har bl.a en Madonnautstilling som er verdt virkelig verdt å se. Bl.a. den som ble nevnt i går..... unik sådann med bart OG bryst . Ammende. Virgin Leche er navnet på Madonnaen. For min egen del hadde jeg stor moro av å se hønsebyret med en sprelle levende hone og hane i inne i kirken. Litt uvsant å høre muntre kykkeliky inne i en utsmykket katedral.
I halv ti tiden kom vi oss avgårde, i god marsjfart med sola i ryggen gikk vi 8km til lille Granon med sine 500 innbyggere og nok en flott kirke. Iglesia San Juan Bautistas utsmykking er nydelige glassmalerier med pilgrimsmotiv.
Etter en liten lunsj marsjerte vi videre til Redecilla del Camino og IGJEN til nok en kirke. Iglesia La Virgen la Calle, der vi måtte avbilde et av de store kunstneriske mesterverkene langs Caminoen, en dopefont hugget ut av en enste stor stein.
Selve veien i dag var ganske kjedelig, Mye parallelt med tungt tafikkert motorvei det som reddet dagen og utsikten var nok alle de enorme SOLsikkeåkrene og noen hadde også moret seg med å lage fjes pa dem. "FIFFI"..som Ann Christin så fint sier.
Pilgrimene durte videre til Villamayor del Rio, der vi måtte ha påfyll av sukker i den stekende solen og vi bevilget oss en rast i parken og sikret antageligvis beboerene ved parken dagens underholdningsdose. Constance spilte Foo Fighters,Vamp og av alle ting Keith Urban fra Iphonen sin så det ljomet noe som nesten førte til Linedancetendenser rundt landsbybronnen.
Pikene vet å more seg og vi synger på gamle svisker langs Caminoen. Da vi gikk forbi en dyretransport av broilere som gav oss vondt helt inn i marg og bein tok Solvor en beslutning om heretter å avstå fra å spise kylling.
I kjent stil ble vi også her sjarmert av landsbyens sjefskattepus.
De siste 4 km mot Belorado gikk langs enorme kornåkrer, støvete stier og noen gule innslag i solsikkeåkrene. Vi kom til Belorado i 16 tiden og fikk plass på et kjempekoselig herberge med private rom til en god pris. Vi hadde deilig bad og muligheten til å vaske klær.
Belorado er en trivelig liten by med 2200 innbyggere og veldig sjarmerende mennesker. Her var vi ute og spiste Pilgrimsmeny på det flotte torget.
Pikene har den STORE KIRKEDAGEN i dag og var til kveldsmesse for pilgrimmer i Iglesia Santa Maria, noe som var veldig spesielt,vakkert og rørende.
Solvor leste høyt i kirken, det har hun ikke gjort siden hun var konfirmant. Etter Solvors opplesing begynte en Italiensk jente spontant å synge en hymne det var så klokkeklart og rent at vi ble helt satt ut.
Imorgen er det en spennende dag. Da skal vi gjennom en nasjonalpark og opp til noen eremittgrotterog mye mer.
Dagens ord:
Det er mange folelser som fyller hjertet til et menneske når man overgir seg til den spirituelle vei. Det kan være et edelt motiv, slik som tro, nestekjærlighet eller veledighet.
P.Coelho
I halv ti tiden kom vi oss avgårde, i god marsjfart med sola i ryggen gikk vi 8km til lille Granon med sine 500 innbyggere og nok en flott kirke. Iglesia San Juan Bautistas utsmykking er nydelige glassmalerier med pilgrimsmotiv.
Etter en liten lunsj marsjerte vi videre til Redecilla del Camino og IGJEN til nok en kirke. Iglesia La Virgen la Calle, der vi måtte avbilde et av de store kunstneriske mesterverkene langs Caminoen, en dopefont hugget ut av en enste stor stein.
Selve veien i dag var ganske kjedelig, Mye parallelt med tungt tafikkert motorvei det som reddet dagen og utsikten var nok alle de enorme SOLsikkeåkrene og noen hadde også moret seg med å lage fjes pa dem. "FIFFI"..som Ann Christin så fint sier.
Pilgrimene durte videre til Villamayor del Rio, der vi måtte ha påfyll av sukker i den stekende solen og vi bevilget oss en rast i parken og sikret antageligvis beboerene ved parken dagens underholdningsdose. Constance spilte Foo Fighters,Vamp og av alle ting Keith Urban fra Iphonen sin så det ljomet noe som nesten førte til Linedancetendenser rundt landsbybronnen.
Pikene vet å more seg og vi synger på gamle svisker langs Caminoen. Da vi gikk forbi en dyretransport av broilere som gav oss vondt helt inn i marg og bein tok Solvor en beslutning om heretter å avstå fra å spise kylling.
I kjent stil ble vi også her sjarmert av landsbyens sjefskattepus.
Belorado er en trivelig liten by med 2200 innbyggere og veldig sjarmerende mennesker. Her var vi ute og spiste Pilgrimsmeny på det flotte torget.
Pikene har den STORE KIRKEDAGEN i dag og var til kveldsmesse for pilgrimmer i Iglesia Santa Maria, noe som var veldig spesielt,vakkert og rørende.
Solvor leste høyt i kirken, det har hun ikke gjort siden hun var konfirmant. Etter Solvors opplesing begynte en Italiensk jente spontant å synge en hymne det var så klokkeklart og rent at vi ble helt satt ut.
Imorgen er det en spennende dag. Da skal vi gjennom en nasjonalpark og opp til noen eremittgrotterog mye mer.
Dagens ord:
Det er mange folelser som fyller hjertet til et menneske når man overgir seg til den spirituelle vei. Det kan være et edelt motiv, slik som tro, nestekjærlighet eller veledighet.
P.Coelho
Pilgrimsfrden 30.August.2010
Buenos Tardes Amigos!!
Pikene startet dagen i luksustilværelse ved å være helt alene i en splitter ny sovesal med stort bad.
Været var nydelig og dagens etappe startet med å ta oss gjennom en skog før den fortsatte opp en akkurat passe stigning så vi fikk opp stimen og varmen i kroppen. Nymånen lyste på oss og uglene tutet god morgen til pilegrimene akkopagnert av kirkeklokkene i det fjerne. Da vi kom ut av skogen åpnet landskapet seg og utsikten var fantastik. På begge sider lå vinmarker og kornåkre så langt øyet kunne se. Dette må være Spanias kornkammer tenkte vi. Høystakene var ENORME.
Etter 6 km smakte morgenkaffen saerdeles godt til en Bocadilla med Chorizopølse. Dette til den nete sum av kroner 32,-. Herlig!! Etter morgenkaffen trasket vi en god mil før neste stopp i byen Ciruena.
24 grader og strålende sol gjorde lunsjen til en fryd, særlig når vi hørte det var bare 5 gr.hjemme. (og null på morgenen)
Mange sommerfugler følger oss langs stiene og gresshopene synger i ett, det er Caminoens strykeorkester. Etter en veldig lang og støvete etappe som siste del av dagsetappen kom vi til Santo Domingo de la Calzada, byen er oppkalt etter Santo Domingo (1019-1108) som har betydd mye for Caminoen. (veien) Byen kalles "De flyvende hønsenes by" etter et gammelt sagn fra 1300 tallet og inne i katedralen henger et bur med en spill levende hane og høne, begge hvite. Det fine for hanen og hønen er at de byttes ut hver uke.
På tur inn til byen fikk vi også følge av to mektige ørner som plutselig dukket opp rett over hodene våre, de loste oss trygt inn til byen, ønsket oss velkommen og forsvant.
Inne i byens museumet finnes en fantastisk Madonnautstilling, med bl.annet Virgin Leche, en ammende Madonna med bart bryst. Katedralen har Riojas høyeste tårn, bygget på 1700 tallet. Hele 70 meter rager det opp over byen, det var det første vi så da vi kom over slettene.
Denne byen har også et luksuriøst Hotel Parador som vi tittet innom,disse hotellene er den spanske statens luksushoteller og er særdeles eksklusiv.
Akk ja, man kan jo drømme seg vekk, nå skal vi bysselalle på vårt pensjonat, for vi starter morgendagen i kirken kl.7 og fortsetter mot Belorado.
Dagens ord:
Veien blir til mens man gaar, veien er maalet.
Pikene startet dagen i luksustilværelse ved å være helt alene i en splitter ny sovesal med stort bad.
Været var nydelig og dagens etappe startet med å ta oss gjennom en skog før den fortsatte opp en akkurat passe stigning så vi fikk opp stimen og varmen i kroppen. Nymånen lyste på oss og uglene tutet god morgen til pilegrimene akkopagnert av kirkeklokkene i det fjerne. Da vi kom ut av skogen åpnet landskapet seg og utsikten var fantastik. På begge sider lå vinmarker og kornåkre så langt øyet kunne se. Dette må være Spanias kornkammer tenkte vi. Høystakene var ENORME.
Etter 6 km smakte morgenkaffen saerdeles godt til en Bocadilla med Chorizopølse. Dette til den nete sum av kroner 32,-. Herlig!! Etter morgenkaffen trasket vi en god mil før neste stopp i byen Ciruena.
24 grader og strålende sol gjorde lunsjen til en fryd, særlig når vi hørte det var bare 5 gr.hjemme. (og null på morgenen)
Mange sommerfugler følger oss langs stiene og gresshopene synger i ett, det er Caminoens strykeorkester. Etter en veldig lang og støvete etappe som siste del av dagsetappen kom vi til Santo Domingo de la Calzada, byen er oppkalt etter Santo Domingo (1019-1108) som har betydd mye for Caminoen. (veien) Byen kalles "De flyvende hønsenes by" etter et gammelt sagn fra 1300 tallet og inne i katedralen henger et bur med en spill levende hane og høne, begge hvite. Det fine for hanen og hønen er at de byttes ut hver uke.
På tur inn til byen fikk vi også følge av to mektige ørner som plutselig dukket opp rett over hodene våre, de loste oss trygt inn til byen, ønsket oss velkommen og forsvant.
Inne i byens museumet finnes en fantastisk Madonnautstilling, med bl.annet Virgin Leche, en ammende Madonna med bart bryst. Katedralen har Riojas høyeste tårn, bygget på 1700 tallet. Hele 70 meter rager det opp over byen, det var det første vi så da vi kom over slettene.
Denne byen har også et luksuriøst Hotel Parador som vi tittet innom,disse hotellene er den spanske statens luksushoteller og er særdeles eksklusiv.
Akk ja, man kan jo drømme seg vekk, nå skal vi bysselalle på vårt pensjonat, for vi starter morgendagen i kirken kl.7 og fortsetter mot Belorado.
Dagens ord:
Veien blir til mens man gaar, veien er maalet.
fredag 3. september 2010
Pilgrimsferden 29.August.2010
Søndag den 29. fortsatte Pilegrimene til et herlig naturreservat ved navn, Pantano de la Grajena der vi inntok morgenkaffen med den vakreste utsikt. I innsjøen svømte endene og ekorn spratt livlig rundt oss. Så kom dagens hoydepunkt, vi møtte geistligheten Marcelino Lobato. Han gav oss stempel og epler og Constance fikk kyss på kinnet da hun sprang tilbake. Hun hadde glemt staven i sin forfjamselse over denne fremtoningen. Marcelino saa ut som en krysning av Jesus og en hippie, med stor humor og glimt i oyet.
Vi har sett bilder av denne karen mange steder vi har overnattet og fikk også med oss et signert bilde fra ham og et kallenavn: "Los Kokkos blondes Senoritas a Noruega"
Etter nye tolv km gjennom et heller kjedelig og øde landskap kom vi så frem til byen Navarette, der vi inntok en deilig lunsj.
Solvor er kjempeglad i Choritzopølse og Serranoskinke, og påstod hårdnakket at det luktet Vossakorv i denne byen, den gode Vossing hun er. God mat har de i alle fall i dette landet og det trenger vi for kiloene renner formelig av. Etter denne første uken har vi svettet oss gjennom mye og mangt og drukket uante mengder kloret vann, så vi må etter hvert være nyrenset og kanskje snart selvlysende i mørket.
Vi måtte jo inn i kirken her også. Vannvittig flott med gotiske buer og ubeskrivelige mengder bladgull som dekor på flere gedigne altertavler. Ska sei de er flinke med utsmykning av alle sine kirker i dette landet. En blir nesten helt satt ut av all prakten. Mange fine bronseskulpturer også, i denne byen.
Resten av turen gikk for det meste parallelt med hovedveien og var både lang og flat med steinete underlag. Litt prøvesmaking av druer rett fra vinrankene hjalp litt på energien til pikene. Fikk tatt noen fine bilder fra et utsiktspunkt mot byen Najera,Alto de San Anton.
Vi passerte masse møbelfabrikker på innfarten til Najera (som betyr; stedet mellom klippene) og fant dermed ut at Vossinger fra Sunnmøre måtte føle seg riktig hjemme her.
Pikene hadde en fin opplevelse på tur inn til byen. Vi banket på en klosterport og fikk komme inn og hilse på en kjempesøt indisk nonne som viste seg å komme fra en by i India Constance, har vaert i. Etter et glass cola og en hyggelig prat har vi nå klart det kunststykket å finne et nytt herberge over et hotell i utkanten av byen. Det har 8 senger og nytt bad som kun oss to deler. Herlig!!!
Nå har vi vært på nok en Pilgrimmsmesse og er klar for sengen så vi kan lade opp til enda en herlig dag på vandring. 24 grader og varmt enda, livet er herlig!!
Dagen ord:
Derfor er det viktig å la visse ting fare. Gi slipp paa dem. Frigjøre seg. Folk må forstå at ingen spiller med merkede kort. Noen ganger vinner vi, andre ganger taper vi. Ikke regn med at de gir deg noe tilbake. Ikke vent at de skal forstå hvilken innsats du har gjort, at de skal oppdage ditt talent, eller at de skal forstå din kjærlighet.
P.Coelho
Vi har sett bilder av denne karen mange steder vi har overnattet og fikk også med oss et signert bilde fra ham og et kallenavn: "Los Kokkos blondes Senoritas a Noruega"
Etter nye tolv km gjennom et heller kjedelig og øde landskap kom vi så frem til byen Navarette, der vi inntok en deilig lunsj.
Solvor er kjempeglad i Choritzopølse og Serranoskinke, og påstod hårdnakket at det luktet Vossakorv i denne byen, den gode Vossing hun er. God mat har de i alle fall i dette landet og det trenger vi for kiloene renner formelig av. Etter denne første uken har vi svettet oss gjennom mye og mangt og drukket uante mengder kloret vann, så vi må etter hvert være nyrenset og kanskje snart selvlysende i mørket.
Vi måtte jo inn i kirken her også. Vannvittig flott med gotiske buer og ubeskrivelige mengder bladgull som dekor på flere gedigne altertavler. Ska sei de er flinke med utsmykning av alle sine kirker i dette landet. En blir nesten helt satt ut av all prakten. Mange fine bronseskulpturer også, i denne byen.
Resten av turen gikk for det meste parallelt med hovedveien og var både lang og flat med steinete underlag. Litt prøvesmaking av druer rett fra vinrankene hjalp litt på energien til pikene. Fikk tatt noen fine bilder fra et utsiktspunkt mot byen Najera,Alto de San Anton.
Vi passerte masse møbelfabrikker på innfarten til Najera (som betyr; stedet mellom klippene) og fant dermed ut at Vossinger fra Sunnmøre måtte føle seg riktig hjemme her.
Pikene hadde en fin opplevelse på tur inn til byen. Vi banket på en klosterport og fikk komme inn og hilse på en kjempesøt indisk nonne som viste seg å komme fra en by i India Constance, har vaert i. Etter et glass cola og en hyggelig prat har vi nå klart det kunststykket å finne et nytt herberge over et hotell i utkanten av byen. Det har 8 senger og nytt bad som kun oss to deler. Herlig!!!
Nå har vi vært på nok en Pilgrimmsmesse og er klar for sengen så vi kan lade opp til enda en herlig dag på vandring. 24 grader og varmt enda, livet er herlig!!
Dagen ord:
Derfor er det viktig å la visse ting fare. Gi slipp paa dem. Frigjøre seg. Folk må forstå at ingen spiller med merkede kort. Noen ganger vinner vi, andre ganger taper vi. Ikke regn med at de gir deg noe tilbake. Ikke vent at de skal forstå hvilken innsats du har gjort, at de skal oppdage ditt talent, eller at de skal forstå din kjærlighet.
P.Coelho
Pilgrimsferden 28.August.2010
Lett stigning i åpent landskap med olivenmarker,vinranker og haselnøttrær så langt øyet rekker, lett akkopangnert av gresshoppestrykere og fuglesang nynet vi hele veien til Viana.
Førsteinntrykket av Viana var heller dårlig, men hvor feil kan man ta!! Vi hadde da gått 9 km og inntok en etterlengtet frokost foran den enorme kirken Iglesia Santa Maria de Asencuion sammen med andre like sultne pilgrimmer.Etterpå var vi inne og fikk stempel i kirken, FOR en fantastisk utsmykning, pomp og prakt!!
Kan bli måløs av mindre..kirken ble behorig fotografert for ettertiden.Masse gode energier der inne fanget, noen også med kamera!
Pikene ble rent så andektige i all prakten:-) Etter nok en god kopp kaffe fortsatte vi med friskt mot forbi en kirkeruin ut av byen. Vi gikk mot Logrono.
Høydepunktet på etappen var en kvinne ved navn Felisa, som sitter i bakkene ned mot Logrono og serverer pilgrimmer akkurat som hennes mor gjorde før henne.Vi fikk stempel, blide og en velfortjent rast, Solvor.fikk en ny firbent venn her også.
Så paserte vi den vakre steinbroen Puente la Piedra over elven Ebro-som er Spanias lengste elv mellom provinsene Navarro og Castilla. Syv buer og 200 m lang er den et vakkert skue!
Inne i byen traff vi våre norske venner, damene fra Sjoholt, som ble med oss på jakt etter husly.Vi var nok en gang heldig og fikk bo privat hos en trivelig dame med nok rom akkurat til oss tre. Pension Villar som lå midt mellom de tre fantastiske kirkene i byen. Rommene våre hadde en nydelig utsikt over byen.
Logrone er en moderne storby med 143000 beboere, kjent for handel med Riojaviner. Etter en velfortjent dusj spiste vi på Plaza de Mercado, og vi drakk deilig Riojavin til maten spandert på oss av damene fra Sjoholdt, foran den store to spirskirken. Sol og deilig tempratur. Etter å ha beskuet et bryllup utenfor kirken-var vi alle på kveldsmesse, det var litt av en opplevelse og litt av et paradoks når vi tenkte på alle dere der hjemme som da kanskje var på tur på byen og drakk helt andre ting enn altervin. Der satt vi helt andektige og tok inn masse inntrykk og så på alle menneskene. Mange av de som deltok var veldig unge, veldig gudfrytige mennesker her i forhold til der hjemme, ble konklusjonen.
Mett av god mat, vin og velsignelsene fra messen inntok vi så horisontalen hos vår trivelige husvertinne.
Dagens ord:
Kjærlighetens kunst er som malerkunsten, den krever teknikk og tålmodighet og fremfor alt øvelse. Man må våge å prøve seg fram, man må gå lenger enn det folk flest kaller " å elske ".
P.Coelho
Førsteinntrykket av Viana var heller dårlig, men hvor feil kan man ta!! Vi hadde da gått 9 km og inntok en etterlengtet frokost foran den enorme kirken Iglesia Santa Maria de Asencuion sammen med andre like sultne pilgrimmer.Etterpå var vi inne og fikk stempel i kirken, FOR en fantastisk utsmykning, pomp og prakt!!
Pikene ble rent så andektige i all prakten:-) Etter nok en god kopp kaffe fortsatte vi med friskt mot forbi en kirkeruin ut av byen. Vi gikk mot Logrono.
Høydepunktet på etappen var en kvinne ved navn Felisa, som sitter i bakkene ned mot Logrono og serverer pilgrimmer akkurat som hennes mor gjorde før henne.Vi fikk stempel, blide og en velfortjent rast, Solvor.fikk en ny firbent venn her også.
Så paserte vi den vakre steinbroen Puente la Piedra over elven Ebro-som er Spanias lengste elv mellom provinsene Navarro og Castilla. Syv buer og 200 m lang er den et vakkert skue!
Logrone er en moderne storby med 143000 beboere, kjent for handel med Riojaviner. Etter en velfortjent dusj spiste vi på Plaza de Mercado, og vi drakk deilig Riojavin til maten spandert på oss av damene fra Sjoholdt, foran den store to spirskirken. Sol og deilig tempratur. Etter å ha beskuet et bryllup utenfor kirken-var vi alle på kveldsmesse, det var litt av en opplevelse og litt av et paradoks når vi tenkte på alle dere der hjemme som da kanskje var på tur på byen og drakk helt andre ting enn altervin. Der satt vi helt andektige og tok inn masse inntrykk og så på alle menneskene. Mange av de som deltok var veldig unge, veldig gudfrytige mennesker her i forhold til der hjemme, ble konklusjonen.
Mett av god mat, vin og velsignelsene fra messen inntok vi så horisontalen hos vår trivelige husvertinne.
Dagens ord:
Kjærlighetens kunst er som malerkunsten, den krever teknikk og tålmodighet og fremfor alt øvelse. Man må våge å prøve seg fram, man må gå lenger enn det folk flest kaller " å elske ".
P.Coelho
Pilgrimsferden 27.August. 2010
Constance og Solvor startet dagen med avreise kl.7 i deilig fønvind og hele 27 gr.klokka 7 om morgenen!!
Etter gode to km.kom de glade vandrerene frem til den berømte vinbrønnen hos munkene i klosteret i landsbyen Ayegui.
Litt rart å spise frokost og drikke vin så tidlig, men det var koselig i klosterhagen med ost,vin og brød.
Vi fikk selskap ev en ung gutt fra Sveits og en eldre Australsk dame.
Turen fortsatte videre mot Villa Mayor, forbi vinranker og vinenger så langt øyet kunne se. mot byen hvor de har regiones beste hvitvin og et fabelaktig vinslott..
Dagens tyngste etappe gikk opp ås, men med morgenens rødvin i kroppen gikk det som en drøm.
Vi fortsatte forbi endeløse korn og vinranker side om side og langt i det fjerne kunne vi se høye fjell med vinmøller på toppene.
Pilgrimene kom frem til Los Arcos klokken 14:15, landsbyen som var målet i dag, men vi var så opplagt at vi bestemte oss for å gå nye 8 km til Sansol,en liten men koselig landsby langt forran oss i det støvete og varme landskapet.
Åpent landskap hele veien og følelsen av Toscana var stadig tilbakevendende vi ser mange små landsbyer med gamle klostre og kirker overalt i syningen.
Kom til Sansol i steikende sol og bestemte oss for å gå ENDA en km lenger, til Torres de Rio.
Der har vi nå har lagt oss inn på et koselig Auberge ,Casa de Maria, hos en meget gjestfri og hyggelig dame som har ojet seg hoylytt og begeistret over oss blonde pikene. Hun er meget begeistret for kroppskunsten til Solvor (Solprimavera er visst navnet hennes på Spansk.. :o) )
Vi ligger på 6 mannsrom, og Constance som den gode interiørarkitekten hun er, har altså ominnredet rommet til alles fordel!!
Kanonbra!!
Totalt har vi trasket og gaatt 2,9 mil i dag-og er veldig fornøyd med oss selv.
Beina våre er helt fine, dog Solvor sine er litt ømme og opphovnet i denne heten, men det går over all forventning bra med oss når vi ser hvordan enkelte er bandasjert og sliter langs caminoen.
Tipset er å begynne med trekkingskoene og gå siste tredjedel med sandaler, har vi funnet ut.
Hasta Luego Amigos fra pikene.
Dagens ord:
Frihet er ikke fravær av plikter,men muligheten til å velge og forplikte seg til det som er best for meg.
Jeg fortsetter å søke etter kjærligheten.
P.Coelho
Etter gode to km.kom de glade vandrerene frem til den berømte vinbrønnen hos munkene i klosteret i landsbyen Ayegui.
Vi fikk selskap ev en ung gutt fra Sveits og en eldre Australsk dame.
Turen fortsatte videre mot Villa Mayor, forbi vinranker og vinenger så langt øyet kunne se. mot byen hvor de har regiones beste hvitvin og et fabelaktig vinslott..
Dagens tyngste etappe gikk opp ås, men med morgenens rødvin i kroppen gikk det som en drøm.
Vi fortsatte forbi endeløse korn og vinranker side om side og langt i det fjerne kunne vi se høye fjell med vinmøller på toppene.
Pilgrimene kom frem til Los Arcos klokken 14:15, landsbyen som var målet i dag, men vi var så opplagt at vi bestemte oss for å gå nye 8 km til Sansol,en liten men koselig landsby langt forran oss i det støvete og varme landskapet.
Åpent landskap hele veien og følelsen av Toscana var stadig tilbakevendende vi ser mange små landsbyer med gamle klostre og kirker overalt i syningen.
Kom til Sansol i steikende sol og bestemte oss for å gå ENDA en km lenger, til Torres de Rio.
Der har vi nå har lagt oss inn på et koselig Auberge ,Casa de Maria, hos en meget gjestfri og hyggelig dame som har ojet seg hoylytt og begeistret over oss blonde pikene. Hun er meget begeistret for kroppskunsten til Solvor (Solprimavera er visst navnet hennes på Spansk.. :o) )
Vi ligger på 6 mannsrom, og Constance som den gode interiørarkitekten hun er, har altså ominnredet rommet til alles fordel!!
Kanonbra!!
Totalt har vi trasket og gaatt 2,9 mil i dag-og er veldig fornøyd med oss selv.
Beina våre er helt fine, dog Solvor sine er litt ømme og opphovnet i denne heten, men det går over all forventning bra med oss når vi ser hvordan enkelte er bandasjert og sliter langs caminoen.
Tipset er å begynne med trekkingskoene og gå siste tredjedel med sandaler, har vi funnet ut.
Hasta Luego Amigos fra pikene.
Dagens ord:
Frihet er ikke fravær av plikter,men muligheten til å velge og forplikte seg til det som er best for meg.
Jeg fortsetter å søke etter kjærligheten.
P.Coelho
Pilgrimsferden 26.August.2010
Hola Amigos!!
Pilgrimene startet dagen i Puente la Reine med frokost kl.7-for vi gikk oven elven Arga på den vakre broen Pente de los Peregrino(Dronningens bro) fra 1000 tallet. Månen lyste fint enda, men solen kommer alt ved 8 tiden her og i dag ble det virkelig varmt for oss alle langs caminoen. Midt på dagen hadde vi 44 gr.i solen,38 i skyggen..
Landskapet herfra mot Estelle som er dagens etappe paa 2,2 mil gikk til å begynne med gjennom mange vingaarder og åpent landskap der vi kunne skimte små koselige landsbyer på toppene. Det minnet oss om landskapet i Provence eller Toscana. Etter 6 km hadde vi forste pause i landsbyen Lorca som lå på toppen av en ås. Nydelig utsikt med mange gamle fine murhus. Arkitekturen her i nord er fantastisk og alle eiendomene er velstelte og flott pyntet med blomster. Nå traff vi igjen de de tre spreke norske damene vi møtte i går et hjertelig gjensyn! De er to søstre Reidun og Magnhild på 65 og 68 år fra Sjoholt og veninnen Annlaug paa 63 fra Halsa på Nordmore.
Spreke damer med tæl og godt humor!!
Turen gikk 6km til neste stopp, gjennom frukthage etter frukthage, hele tiden parallelt med hovedveien.
Vi drikker ca 7 liter vann for dagen!
På siste etappe var vi innom en svært gammel kirke, Iglesia de san Miguel, etter erkeengelen Mikael. Der skjedde det ting. Solvor fikk kontakt med en munk som kan passe beskrivelsen til en Franz av Assisi munk. Vi fikk en fin beskjed der og fikk lagt ned ønskene våre for turen, på alteret.
Kom rimelig svette og varme fram til den nydelige byen Estella halv fire tiden.
Denne byen er en av byene som forbindes mest med apostelen Jakob langs Caminoen.
Byen deles i to av elven Ega og ligger 483 moh. og huser 130 000 innbyggere.
Flere gamle kirker her-den forste vi kommer til langs innfarten er Iglesia Santo Sepulcro der fasaden fra 1328 viser innstiftelsen av nattverden. Det er et vakkert byggverk!!
Pikene har dokumentert kraftig hele veien!!
Vi oj`er oss i begeistret over storslatte bygninger og fantastisk arkitektur.
I hovedgaten Calla Mayor ligger også det berømte Reyes de Navarre-palasset der kongen av Navarra en gang hersket fra.
Det skulle vært tid til en hviledag her. Dette er en vakker by med mye historie, innbydende gater og et fantastisk folkeliv.
Etter å ha inntatt en pilgrimsmiddag og smakt den lokale hvitvinen i godt selskap med våre norske veninner inntar vi horisontalen og gleder oss til morgendagen.
Da starter dagen med vin til frokost i et kloster ved en berømt vinbrønn noen kilometer herfra i landsbyen Ayegui.
Det er forresten enda 29 grader ute..hoi!!
Dagens ord:
Kjærligheten gir alt en dypere mening og den ekte kjaerligheten betyr betingelsesløs overgivelse.
-Paulo Coelho.
Pilgrimene startet dagen i Puente la Reine med frokost kl.7-for vi gikk oven elven Arga på den vakre broen Pente de los Peregrino(Dronningens bro) fra 1000 tallet. Månen lyste fint enda, men solen kommer alt ved 8 tiden her og i dag ble det virkelig varmt for oss alle langs caminoen. Midt på dagen hadde vi 44 gr.i solen,38 i skyggen..
Landskapet herfra mot Estelle som er dagens etappe paa 2,2 mil gikk til å begynne med gjennom mange vingaarder og åpent landskap der vi kunne skimte små koselige landsbyer på toppene. Det minnet oss om landskapet i Provence eller Toscana. Etter 6 km hadde vi forste pause i landsbyen Lorca som lå på toppen av en ås. Nydelig utsikt med mange gamle fine murhus. Arkitekturen her i nord er fantastisk og alle eiendomene er velstelte og flott pyntet med blomster. Nå traff vi igjen de de tre spreke norske damene vi møtte i går et hjertelig gjensyn! De er to søstre Reidun og Magnhild på 65 og 68 år fra Sjoholt og veninnen Annlaug paa 63 fra Halsa på Nordmore.
Spreke damer med tæl og godt humor!!
Turen gikk 6km til neste stopp, gjennom frukthage etter frukthage, hele tiden parallelt med hovedveien.
Vi drikker ca 7 liter vann for dagen!
På siste etappe var vi innom en svært gammel kirke, Iglesia de san Miguel, etter erkeengelen Mikael. Der skjedde det ting. Solvor fikk kontakt med en munk som kan passe beskrivelsen til en Franz av Assisi munk. Vi fikk en fin beskjed der og fikk lagt ned ønskene våre for turen, på alteret.
Kom rimelig svette og varme fram til den nydelige byen Estella halv fire tiden.
Denne byen er en av byene som forbindes mest med apostelen Jakob langs Caminoen.
Byen deles i to av elven Ega og ligger 483 moh. og huser 130 000 innbyggere.
Flere gamle kirker her-den forste vi kommer til langs innfarten er Iglesia Santo Sepulcro der fasaden fra 1328 viser innstiftelsen av nattverden. Det er et vakkert byggverk!!
Vi oj`er oss i begeistret over storslatte bygninger og fantastisk arkitektur.
I hovedgaten Calla Mayor ligger også det berømte Reyes de Navarre-palasset der kongen av Navarra en gang hersket fra.
Det skulle vært tid til en hviledag her. Dette er en vakker by med mye historie, innbydende gater og et fantastisk folkeliv.
Etter å ha inntatt en pilgrimsmiddag og smakt den lokale hvitvinen i godt selskap med våre norske veninner inntar vi horisontalen og gleder oss til morgendagen.
Da starter dagen med vin til frokost i et kloster ved en berømt vinbrønn noen kilometer herfra i landsbyen Ayegui.
Det er forresten enda 29 grader ute..hoi!!
Dagens ord:
Kjærligheten gir alt en dypere mening og den ekte kjaerligheten betyr betingelsesløs overgivelse.
-Paulo Coelho.
onsdag 25. august 2010
Pilgrimsferden 25.August.2010
Los kokkos Senoritas begynte dagen med en kraftig hybelkaninrabatt i Pamplona, som med sine 200000 innbyggeresom er hovedstaden i provinsen Navarra. Byen er nominert til verdens kulturby i 2016 Bravissimo:-))..
Etter en svært nødvendig tur på postofficen for å kvitte oss med noe baggasje inntok damene en nyyydelig frokost på en kaffebar før vi startet turen og dagens etappe. Den skulle ta oss gjennom universitetsomraadet og videre over middelalderbroer så til Cizur Menor. 4 km utforbi der, ligger et av caminoens elsdste herberger som drives av frivillige fra Malteserordenen.
Fantastisk åpent landskap her og langt framme kunne vi se vindmoller på alle topper,valmueåkre og enorme akrer med Solsikker. Solvor sin favorittblomst!!
Siesta i Zariquegui. Sol, sol og atter SOL. HETEBOLGE i landet, heftig men vi er så glad for at vi har mindre å bære på. Na er sekken rundt 10 kg.
Saa gikk turen rett over bratte åser og vi fikk nærkontakt med vindmøllene, som det er mange av i Spania.
Vi motte et hyggelig nederlandsk par der oppe som gav oss saft og vann, deilig! Minst 35 pluss.
Så tippet det nedover igjen,og vi hadde middag og siesta i en koselig liten landsby som heter Uterga.
Vi traff tre eldre damer der, den ene var faktisk fra mine hjemtrakter, utrolig goy!!
Verden er ikke stor..
Selvsagt måtte damene forbarme seg over noen nydelige kattepuser som var veldig sulten her også.
Heten tiltok utover dagen og det ble svært HOT å gå langs asfaltveiene de siste kilometrene i dag.
Vi hadde prebooket oss på et herberg Auberge i Puente la Reine, og var på randen av solstikk og heteslag når vi kom frem.
Dusj og litt forpleining gjorde underverker.
Alle vannblemmer har på mirakulost vis forsvunnet fra Solvor sine føtter, og i dag har det plutselig dukket opp et merkelig utslett..som damene har funnet ut MÅ være rød flekktyfus. :-D
Skuldrene er rimelig solsvidde så stor takk til Ann Christin for å ha insistert på at solfaktor 30 var viktig!!
Vi er nå kommet inn i selve hjertet av vindistriktet Navarro.
Imorgen går turen videre til Estella-en fin by med 130000 innbyggere.
Dagens ord:
En lysets kriger forteller andre det han vet om den veien han går. Den som hjelper,får alltid hjelp selv,og han har trang til å lære bort det han har lært.
Etter en svært nødvendig tur på postofficen for å kvitte oss med noe baggasje inntok damene en nyyydelig frokost på en kaffebar før vi startet turen og dagens etappe. Den skulle ta oss gjennom universitetsomraadet og videre over middelalderbroer så til Cizur Menor. 4 km utforbi der, ligger et av caminoens elsdste herberger som drives av frivillige fra Malteserordenen.
Fantastisk åpent landskap her og langt framme kunne vi se vindmoller på alle topper,valmueåkre og enorme akrer med Solsikker. Solvor sin favorittblomst!!
Siesta i Zariquegui. Sol, sol og atter SOL. HETEBOLGE i landet, heftig men vi er så glad for at vi har mindre å bære på. Na er sekken rundt 10 kg.
Saa gikk turen rett over bratte åser og vi fikk nærkontakt med vindmøllene, som det er mange av i Spania.
Vi motte et hyggelig nederlandsk par der oppe som gav oss saft og vann, deilig! Minst 35 pluss.
Så tippet det nedover igjen,og vi hadde middag og siesta i en koselig liten landsby som heter Uterga.
Vi traff tre eldre damer der, den ene var faktisk fra mine hjemtrakter, utrolig goy!!
Verden er ikke stor..
Selvsagt måtte damene forbarme seg over noen nydelige kattepuser som var veldig sulten her også.
Heten tiltok utover dagen og det ble svært HOT å gå langs asfaltveiene de siste kilometrene i dag.
Vi hadde prebooket oss på et herberg Auberge i Puente la Reine, og var på randen av solstikk og heteslag når vi kom frem.
Dusj og litt forpleining gjorde underverker.
Alle vannblemmer har på mirakulost vis forsvunnet fra Solvor sine føtter, og i dag har det plutselig dukket opp et merkelig utslett..som damene har funnet ut MÅ være rød flekktyfus. :-D
Skuldrene er rimelig solsvidde så stor takk til Ann Christin for å ha insistert på at solfaktor 30 var viktig!!
Puente la Reine er en liten men hyggelig by med 2300 innbyggere, to flotte middelalderkirker med storkereir i toppene. De har også Caminoens fineste bro "Puente de los Peregrino" fra 1000 tallet med hele 6 buer.
Imorgen går turen videre til Estella-en fin by med 130000 innbyggere.
Dagens ord:
En lysets kriger forteller andre det han vet om den veien han går. Den som hjelper,får alltid hjelp selv,og han har trang til å lære bort det han har lært.
tirsdag 24. august 2010
Pilegrimsvandring 24.August.2010
Los KOKKOS Senoritas startet dagen til heftig klokkeklang fra kirketarnet i Zubiri kl.0630-og etter pakking og frokost tok vi landeveien fatt i lett overskyet vaer.
I dag har terrenget vaert mye lettere-langs skogkledde stier langs elven ARGA har pikene nynnet og sunget paa gamle skillingsviser :-) Siestaen ble tilbringet med kirkekaffe og mating av en utsultet hund i bånd i Zurian-etter å ha trasket i lett duskregn tittet atter solen frem .
Turen gikk videre over en gammel steinbro til det lille samfunnet Zabaldiki-der vi var inne i kirken til en gammel org.som kaller seg "the sacred heart".
Der tok vi paa oss oppgaven aa oversette kirkens historie og El Camino bonnen,The Beatitides of the Pilgrim til en veldig hyggelig nonne med navnet Maria Himmelferd.
Fortsatte videre over Bandittbroen over elven Arga inn til byen Arra-der vi hadde en deilig Tapaslunsj i solen-moret oss kostelig over at det "bare "var 22 grader og "iskaldt"..
Vi kom til Pamplona over Magdalenebroen og gjennon "Den franske byporten over en vindebro og inn til den vakre byen hvor de arrangerer okselop i juli hvert år.
Har funnet oss en hyggelig pensjonat der vi fikk oss en deilig varm dusj-og nå har vi vært ute på slottsplassen og spist,drukket litt vino blanco og sett på folkelivet.
Dagens sitat:
En lysets kriger frykter ikke skuffelser,for han kjenner makten i sitt sverd og styrken i sin kjaerlighet.
- P.Coelho
I dag har terrenget vaert mye lettere-langs skogkledde stier langs elven ARGA har pikene nynnet og sunget paa gamle skillingsviser :-) Siestaen ble tilbringet med kirkekaffe og mating av en utsultet hund i bånd i Zurian-etter å ha trasket i lett duskregn tittet atter solen frem .
Der tok vi paa oss oppgaven aa oversette kirkens historie og El Camino bonnen,The Beatitides of the Pilgrim til en veldig hyggelig nonne med navnet Maria Himmelferd.
Fortsatte videre over Bandittbroen over elven Arga inn til byen Arra-der vi hadde en deilig Tapaslunsj i solen-moret oss kostelig over at det "bare "var 22 grader og "iskaldt"..
Vi kom til Pamplona over Magdalenebroen og gjennon "Den franske byporten over en vindebro og inn til den vakre byen hvor de arrangerer okselop i juli hvert år.
Har funnet oss en hyggelig pensjonat der vi fikk oss en deilig varm dusj-og nå har vi vært ute på slottsplassen og spist,drukket litt vino blanco og sett på folkelivet.
Dagens sitat:
En lysets kriger frykter ikke skuffelser,for han kjenner makten i sitt sverd og styrken i sin kjaerlighet.
- P.Coelho
Pilegrimsvandring 23.August.2010
I dag startet turen klokken 7 og målet var å bevege kropp og sinn fra Roncevalles mot byen Zubiri.
Etappen på ca.22 km (Bergen-Os) gikk lettere i dag, føttene inngått og ryggsekkene er bedre justert, men varmen er den samme stikkende. Over 30 pluss er hardt for en nordboer i bevegelse.
Dagens etappe førte oss gjennom nydelig skog og når dagslyset var kommet fortsatte vi gjennom en søvnig landsby, vi smilte oss gjennom jordbrukslandskap, kuer, skog, over vakre steinbroer og forbi Jakobskors.
Lunsjen tok vi etter ca 11km og den besto av vann. MYE VANN. Det renner 5-6 liter vann over tørr tunge hver eneste dag. Damer i modus; "hvile", trenger lyd til arbeidet og det vet pus. Alle puser i verden vet det og den damene traff, ga sin malende ro i bytte mot kos og syltetøy....
Det ble en del brattere underveis og de startet den 3,3 km lange og bratte nedstigningen til Zubiri. Det var virkelig bratt med mye stein på stien. Damen rygget seg ned de bratteste bakkene for ikke å belaste knærne for mye, føttene fikk likevell kjørt seg mer enn forventet og Solvor fikk vannblemme under foten for første gang. Solen biter.
Da går turen videre til Pamplona byen hvor de arrangerer okseløp i gatene.
Etappen på ca.22 km (Bergen-Os) gikk lettere i dag, føttene inngått og ryggsekkene er bedre justert, men varmen er den samme stikkende. Over 30 pluss er hardt for en nordboer i bevegelse.
Dagens etappe førte oss gjennom nydelig skog og når dagslyset var kommet fortsatte vi gjennom en søvnig landsby, vi smilte oss gjennom jordbrukslandskap, kuer, skog, over vakre steinbroer og forbi Jakobskors.
Lunsjen tok vi etter ca 11km og den besto av vann. MYE VANN. Det renner 5-6 liter vann over tørr tunge hver eneste dag. Damer i modus; "hvile", trenger lyd til arbeidet og det vet pus. Alle puser i verden vet det og den damene traff, ga sin malende ro i bytte mot kos og syltetøy............Tiger.
Etter lunsj fortsatte turen gjennom nye skoger. Brosteinsbelagt herlighet kombinert med fornøyde mager og tigerpus sin smittende bedaglighe,t bringer fram en vandrers smil.
Det ble en del brattere underveis og de startet den 3,3 km lange og bratte nedstigningen til Zubiri. Det var virkelig bratt med mye stein på stien. Damen rygget seg ned de bratteste bakkene for ikke å belaste knærne for mye, føttene fikk likevell kjørt seg mer enn forventet og Solvor fikk vannblemme under foten for første gang. Solen biter.
Skuldrene er svidd, Constance bytter dekk og går over til sandaler med sokker.
Hun kaller det ikke fashion og drømmer om high heels.
En ting er likevell sikkert. Motet og humøret er på topp! Humoren gjør det til en lek.
Vel framme i Zubiri la damene seg inn på et herlig hostel. De var rimelig svett, så dusj, fotpleie og vask av klær føltes ikke feil. Pilegrimene møter fantastiske mennesker på turen og damene mener at energiene er ubeskrivelige der de går i energibanene til selveste Melkeveien. Damene forteller at de har hatt noen sterke opplevelser på den fronten. Kvelden i Zubiri endte med en treretters Pilegrimsmeny hvor både vin og mat er inkludert i prisen, som er 80 kr.
Cato vandrer med en italiensk samtalekompis og har det fantastisk.
Melding:Vi har nå innfort dagens ord/sitat. Kommer mer info i morgen.
Melding:Vi har nå innfort dagens ord/sitat. Kommer mer info i morgen.
Pilegrimsvandring 21.August.2010
Notre Dame Du Bout Du Pont
Dagen startet tidlig med blå himmel og varmt vær (som etter hvert steg til herlige 35 grader), men ikke før midt på dagen satte de seg på toget fra Bordoux til St.Jean ved foten av Pyrineene, via Bayonne. Gjengen kom selvfølgelig straks i samtale med noen «fantastiske» mennesker.Vel framme i St. Jean med sine skarve 1400 innbyggere besøkte de Pilgrimskontoret hvor de fikk sitt første stempel i Pilgrimspasset, og St.Jeans trange brostensgater førte der etter Pilgrimmene til kirken Notre Dame Du Bout Du Pont (bilde) hvor de tente sine lys og ønsket seg en trygg reise.På pilgrimskontoret ble de informert om at alle herberger var fulle (hørt den før?) og ble tipset om Marie og hennes to små soverom og to stor hunder og ene Champagneflaske. (til Constances store glede. Der hos Marie fant de fred, vennskap, gjestfrihet og det faktum at Catos helt, P.Coelho i egen person, har bodd i et av Maries to rom.I morgen klokken 7 starter ferden og etappen de har foran seg er 27km vei mellom St.Jean og Roncevalles. Den første delen på 6 km tar dem nærmest rett opp i fjellandskapet. Det blir en hard start, men gleden er stor.
Pilegrimsvandring 20.August. 2010
Cato, Constance og Solvor ankommer Bordaux sent og i skumringen finner de motellet hvor de har booket rom for natten.
Motellet er lukket og låst og det viser seg at hotellets resepsjon stengte en time tidligere. De ringer tlfnummeret som "plakaten" forteller er, hjelpenummeret for dem som kommer for sent, men mannen i andre enden forteller at vår lille gjeng absolutt IKKE står på deres bookingliste. Hadde de gjort det, hadde de fått en kode til en safetybox ved motellet, som inneholdt nøkler til de forskjellige rommene.Etter telefonsamtalen mener jentene at det dessverre ikke er annet å gjøre enn å "få opp" safetyboxen og kuppe et rom.
Først sakt, så gjort.
Bare B-gjengen skjortene manglet.De sover søtt.
Motellet er lukket og låst og det viser seg at hotellets resepsjon stengte en time tidligere. De ringer tlfnummeret som "plakaten" forteller er, hjelpenummeret for dem som kommer for sent, men mannen i andre enden forteller at vår lille gjeng absolutt IKKE står på deres bookingliste. Hadde de gjort det, hadde de fått en kode til en safetybox ved motellet, som inneholdt nøkler til de forskjellige rommene.Etter telefonsamtalen mener jentene at det dessverre ikke er annet å gjøre enn å "få opp" safetyboxen og kuppe et rom.
Først sakt, så gjort.
Bare B-gjengen skjortene manglet.De sover søtt.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)